Gå til sidens hovedinnhold

Den gode skole i Krødsherad, administrasjonens verkebyll

Artikkelen er over 4 år gammel

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

For endte og kanskje siste gang (for denne gang), er fremtidens skolestruktur satt på dagsorden i Krødsherad kommune. Denne gangen er skolens foreldregruppe bedt om å komme med råd og vurderinger om hva som er med på å skape «den gode skole», før saken blir lagt fram for kommunestyret i høst.


Bakgrunnen for sakens aktualitet er skolebyggenes tilstandsrapport som ble presentert i mai 2016, som viser behovet for betydelig tiltak.

Ser man rapporten opp mot partiprogrammene for inneværende valgperiode, fremstår det som i beste fall merkelig at denne diskusjonen nå kommer opp. Både Arbeiderpartiet og Bygdelista, som er de to store i kommunestyret, har med uthevet skrift i sine partiprogrammer slått fast at det skal være skoler lokalisert på tettstedene Noresund og Krøderen.

Burde ikke skoleadministrasjonen da takke for tilliten, og be om full oppgradering begge steder? Kostnadsforskjellen på å totalrenovere to skoler, kontra bygge én ny stor skole, er ikke så stor når man først snakker å bruke et par hundre millioner på skolestruktur. 
Velger man å gå for en stor skole forventes det samtidig at det blir gjort grundige undersøkelser på nærområdene, både med tanke på muligheter for utvidelse av områder, hvilke behov det skal dekke og ikke minst hvordan det vil påvirke fremtiden for kommunens innbyggere.

Jeg har et inntrykk av at vi har en god skole i Krødsherad, med fornøyde elever, fornøyde foresatte og fornøyde ansatte. Vi mangler derimot to oppgraderte skolebygg, som viser at vi bryr oss om elevene. Behovet for en forandring er som regel størst der det klages mest og ropes høyes om mulige forandringer. Derfor blir det spennende å følge med i diskusjonen og observere hvor skoen trykker.

Er det elevene, foresatte, ansatte, kommunestyret eller skoleadministrasjonen som gang etter gang bringer tema på banen?

Skolebygg og skolens uteområder har en betydning for elvenes hverdag. På tidlig 2000-tall, så man en klar endring i elevenes atferd, ved å ta grep om uteområder. Freshe uteområder ga mindre aggressive elever, mindre mobbing og mindre hærverk. I tiden fram mot i dag har man flyttet mye av fokuset og undersøkelsen til innemiljøet på skolene. Det er en kjent sak at Skole-Norge vakler fram og tilbake i læringsstrategier og læringsromutnyttelse. Det man derimot kan slå fast er at godt vedlikeholdte skolebygg eller nye skolebygg har en positiv effekt på elevens trivsel, atferd og læringsmiljø.
Større elevgrupper og lavere lærertetthet kan derimot ikke vise til resultater som tilsier at dette er veien mot den gode skole.

Karl Johan Solstad har blitt en stemme mot skolenormen som både Hattie og Nordahl har fått bred mediedekning for. «Det relevant forskning faktisk viser, kan kort oppsummeres i tre punkter.

1. Når det gjelder skolefaglig læring, er det ikke systematiske forskjeller mellom store og små skoler.

2. Paradoksalt nok synes vilkårene for sosial læring ofte å være bedre i mindre skolemiljø enn i større. Dette har sammenheng med bredere kontaktflate og samhandling på tvers av alder og kjønn.

3. I tråd med sunn fornuft viser forskning at store skoler, som forutsetter omfattende skoleskyss, er uheldig for elevenes fysiske utvikling og generelle helse.

Solstad mener det ikke fokuseres nok på de særlige kvalitetene ved de små skolene: bred samhandling på tvers av alder og kjønn, mer voksenkontakt for elevene, større mulighet for å følge opp den enkelte elev, ingen eller moderat skoleskyss, nærhet til uteareal og lokalsamfunn, tettere kontakt skolehjem osv.».

Klassestørrelse/skolestørrelse er et betent tema i Skole-Norge, og noe alle har en formening om.
Mens Utdanningsforbudet ønsker en minsteressursnorm for lærertetthet for å kunne gi hver enkelt elev bedre forutsetning for læring, kan det virke som Krødsherad ønsker å gå motsatt vei, ved å øke klassestørrelsen til rundt 30 elever og gi læreren mindre tid og muligheter for oppfølging til den enkelte elev.

Spør man lærere om å definere den gode skole vil man se at relasjoner til elevene er viktig, samt tid til å se og høre hver enkelt stemme. En studie av Finn J, & Achilles, C: «Answers and questions about class size!” (American Educational Research Journal, 27/3, 557-577.) tar for seg spørsmålet om klassestørrelsens betydning for skolefaglig utbytte. Funn for lesing og matematikk vektlegges, og etnisk bakgrunn er også et sentralt tema. Studien ble gjennomført i løpet av to år i Tennessee.

Utvalget var i underkant av 6.600 elever med ulik sosiokulturell og språklig bakgrunn. I alt deltok elever fra 331 klasser, og klassene ble definert som «store» fra 22–25 elever – og «små» fra 13–17 elever. Hovedfunnene i studiene var at elever i «små» klasser gjorde det signifikant bedre i matematikk og lesing sammenlignet med elever i større klasser. I særlig grad har minoritetsspråklige elever store fordeler av å være i små klasser.

I en bygd hvor innvandring inntil de siste årene har vært fremmedord, ser vi i dagens skole en endring i nasjonaliteter og språkkunnskaper. Et mye brukt argument for skolesammenslåing er utvidet sosialt miljø for elevene. Nordlandsforskningen konkluderte i sin rapport fra 2003 at det var de eldste elevene (les; ungdomsskoleelever) som satte pris på å få flere klassekamerater, for de yngre elevene var det motsatt siden de opplevde med mer mobbing, lengre reisevei og større og mer utrygge miljøer.

Det er interessant at det ikke finnes noen forskning som viser at 1- 10 skole er bedre enn 1- 7 og atskilt Ungsomskole. I snitt skårer 1- 10 skoler lavere på nasjonale prøver og på trivsel blant elevene, kontra 1–7 skole.

Helse har etter hvert fått en større plass i debatten rundt skolesammenslåing i Norge. Allerede på tidlig 80 tall så man mange uheldige konsekvenser av å måtte frakte flere elever til skolene, etter at grendeskolen forsvant. Rundt en fjerdedel av elevene fikk fysiske plager av skyssen, spesielt om den var lang.

I nyere tid ser man en klar sammenheng både i Norge og internasjonalt at elever som benytter skolebuss har dårligere fysisk form, mer ryggplager og mer overvekt enn jevnaldrende som går/ sykler til skolen. Disse helsemessige plagene man får som barn/ ungdom, har en lei tendens til å vedvare i voksenlivet. Dette gir på sikt en svakere kommunal økonomi. Det å gi flere elever behov for skoleskyss, eller lengre skoleskyss, passer dårlig inn i loven om folkehelsearbeid fra 2011 hvor kommunen plikter seg til å «..bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse». Det står ingen ting om at man kan velge å la være å ta hensyn til de som bor i grisgrendte strøk. Skolebussen er også en arena hvor det oftere oppstår konflikter, og hvor mobbing forekommer i høyere grad en på selve skolen.
Det er lett å ignorere «eventuelle» helseplager for en skoleadministrasjon, for fremtidige helseplager vil komme innunder en annen kommunal post, og dermed også innunder et annet budsjett.

37 døgn i buss i løpet av sju år vil være virkeligheten for hvert av mine barn om de skal busses til Krøderen for å gå på skole (20 min en vei x 2 x 190 dager/ 60 min/t x 7 år). 
Denne tiden vil komme i tillegg til dagens kjøring til og fra skole på Noresund, og regnestykket vil være akkurat det samme for dem som eventuelt må andre veien. En time senere hjem vil bli hverdagen.
Det vil da ta fra barna 55,5 døgn i løpet av de sju årene, som de vil måtte bruke på å vente og reise i stedet for å være hjemme.

For meg som forelder er dette et inngrep i mine barns fritid jeg ikke vil kunne forstå. Den gode skole skal fremme elevenes helse, ikke hemme den.
I forbindelse med skolesammenslåinger i Nordland ved årtusenskiftet, gjorde Norlandsforskningen undersøkelser på hvordan dette påvirket elevene. Resultatene fra Nordlandsforskningen fra 2003 bør fortsatt ligge til ettertanke når man ser på hvordan en eventuell ny skolevei vil påvirke elevene. Undersøkelsen ble gitt til elever hvor avstanden mellom ny og gammel skole var over 10 km, gjennomsnittlig ca. 12 km. Noe som bør gjøre undersøkelsen relevant for vår kommune. Rapporten la fram at opp mot 70 % ønsket seg kortere skolevei, og at det var samsvar mellom skoleskyss og om elevene likte seg på den nye skolen eller ikke.
Undersøkelsen viste også at færre deltar på fritidsaktiviteter etter skoletid, fordi avstanden spiste såpass mye av tiden til familiene.
Personlig ønsker jeg at mine barn kan få muligheten til å være sosiale med jevnaldrende i aktiviteter, i stedet for på bussen.

Vi må både kjempe skolene vi har i vårt nærområde, og at skolens innhold og organisering gir hver elev et godt grunnlag for videre skolegang og arbeidsliv. (hadde vi hatt en skole som fungerte dårlig med lav trivsel blant elever, ansatte og foresatte, så kunne forståelsen for at man nok en gang skal bruke tid og ressurser på å utrede bygdas skolestruktur vært til stedet).

Hvorfor er det i det hele tatt et alternativ i innkallingen å bygge én storskole? Har vi ikke den gode skole? Mener vi virkelig at lengre skolevei for mange elever, store klasser og lavere lærertetthet vi gi en bedre skole? Alle partiene gikk for to år siden inn for å beholde to skoler i sine valgløfter.

Det er spennende å se hva papiret og tilliten er verdt. Skole i nærområdet er viktig.

Kommentarer til denne saken