Nok en gang – skolegang i grenseland

STUSSER: Det er 11 km til nærmeste bussholdeplass fra der vi bor til skoleruta i Sigdal. Det er like langt som det er frem til skolen i Skotselv, skriver Heidi Lie i dette innlegget.

STUSSER: Det er 11 km til nærmeste bussholdeplass fra der vi bor til skoleruta i Sigdal. Det er like langt som det er frem til skolen i Skotselv, skriver Heidi Lie i dette innlegget. Foto:

Av
DEL

LeserbrevEt hjertesukk fra en mor og en far som opplever det kommunale systemet som firkanta, med øyne kun for det økonomiske. Der barns beste blir et prinsipp som må vike for å spare penger.

Vi har valgt å bosette oss i «indre ytterkant». Ei lita bygd delt mellom fire kommuner. Her har det vært diskusjon om barna i bygdas skolegang så lenge jeg kan huske.
Som tradisjon har nesten alle barn fra Bingen gått på skole i Skotselv, da det er den nærmeste skolen og det er her de fleste føler tilhørighet og samles.

Vi er av det de få som faller inn i kategorien Sigdal-Bingen. Det er i praksis fem husstander.
Vi har adresse i Øvre Eiker, våre tre barn har blitt fulgt opp av helsestasjon i Øvre Eiker, går i barnehage i Øvre Eiker og de eldste har blitt innkalt til tannhelsetjenesten i Øvre Eiker.

Ingenting av dette har Sigdal kommune lagt seg borti, for de har tross alt spart en god del penger. Men nå når vi skulle melde eldstemann inn på skolen og samtidig ønsket skolegang i Øvre Eiker da hadde de innvendinger. Det koster kommunen alt for mye å dekke skoleplass i nabokommune er svare vi får.
De støtter seg til nærskoleprinsippet som sier at de oppfyller krav om skoleplass kun i egen kommune. Og nedprioriterer prinsippet om barnets beste som kommunen mener er en vurderingssak der det alltid vil være ulike meninger.

Tre generasjoner før våre barn har fått innvilget skolegang i Øvre Eiker på bakgrunn av lang og belastende skolevei, på grunn av nærmiljø og tilhørighet i bygda vi bor. Nå vurderer plutselig skoleadministrasjonen dette annerledes. Vi blir sammenlignet med andre steder i kommunen som har lang skolevei med buss. De glemte å ta med at det ikke går skolebuss ut til oss. Det er 11 km til nærmeste bussholdeplass fra der vi bor til skoleruta i Sigdal. Det er like langt som det er frem til skolen i Skotselv.
Skoleadministrasjonen mener at skoleveien fra Bingen til Sigdal ikke mer belastende enn andre skoleveier i kommunen!

Vi trekker frem Grunnloven og prinsippet om at barns beste alltid skal stå sentralt i saker som gjelder dem. Her svarer kommunen at vår sønn ikke kan regne med å få velge fritt hvilke skole han skal gå på, som om det var poenget vi ville ha frem. Kommunen velger her å tolke det som en enklest for dem å svare på etter vår mening. Det handler om å behandle alle foresatte i kommunen likt sier de. Det er ingen andre foresatte å sammenligne med i akkurat denne situasjonen innad i kommunen som vi vet om. Korteste veien til skolen er igjennom skogen på en privat vei som ikke alltid vedlikeholdes like godt og som i hvert fall ikke er den første veien som blir brøyta om mårran på vinterstid. Om veien ikke er i orden når våre barn skal på skolen må skoleskyssen kjøre en omvei som gjør at skoleveien blir 28 km lang, eller 32 km lang og forbi to andre barneskoler før de kommer frem, antageligvis veldig forsinket til første time.

Klage ble sendt til Fylkesmannen, som har full forståelse for at vi mener dette ville vært til det beste for vår sønn, på grunn av tilknytning, vennskap og det faktum at Skotselv skole er den nærmeste skolen.
Allikevel kan ikke Fylkesmannen legge vekt på våre ønsker og overprøve kommunens frie skjønn. Hvorfor er da Fylkesmannen klageinstans i slike saker lurer vi på. Hva vil da kunne være grunnlag for å innvilge vår søknad? Alle er enige om at dette vil være til det beste for vår sønn, men det er viktigere for kommunen å spare den grunnskoleressursen.

Vi kommer ikke til å gi oss i denne saken, som vi i utgangspunktet mener det burde være en enkel sak å gjøre noe med. Nok en gang blir det aktuelt å diskutere flytting av kommunegrenser i ytterkanter som hos oss. For til syvende og sist bør det beste for barna være det som teller, der de har vennskap, føler tilhørighet, har etablert trygghet og tilknytning.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags