Jeg viser til reportasje i Bygdeposten lørdag 04.03.17. «Ordfører svarer på kritikken».

Ordføreren påstår her at vi som vil at barna i Sigdal-Bingen skal få gå på skole i Øvre Eiker, og reiser sak om dette, er styrt av følelser. Det er et forsøk på en utbredt hersketeknikk å definere meningsmotstanderes motiver ut fra det som passer en selv. I alle saker må en ha en viss grad av følelser, ellers blir intet gjort.

Vårt beslutningsgrunnlag i denne saken er helt konkret og basert på høyst realistiske og beinharde fakta. Det er til dels uframkommelig veg over Nevraskogen, sommer som vinter. Alternativ skolevei på 32 eller 28 km, og ikke minst barnets barnehagetid med tilhørighet til og sosiale nettverk i Skotselv.

Vi vil at folk skal ha lyst til å bo i Sigdal, lyst til å bli i Sigdal, at det skal bo folk i alle husa og at det skal være lys i alle glasa. Hvis jeg ikke husker feil, var disse tre siste temaene prosjekter som Senterpartiet hadde eierskap til. Dessuten har vi lagt en befolkningsøkning på 1,5% inn i kommuneplanen. Så vi må i alle fall sørge for å beholde de innbyggerne vi har, uansett om de bor i «indre ytterkant» av kommunen.

Les også

Nok en gang – skolegang i grenseland

Når ordfører videre sier at hun ikke ønsket et vedtak i hui og hast, så er det dette å si: Hvis interpellasjonen hadde blitt tatt opp som sak, hadde den fått et nummer i saksbehandlingssystemet og derved blitt mer forpliktende, både for politikerne og for administrasjonen.
Jeg hadde da selvsagt kommet med et forslag til vedtak, og da hadde det vel vært opp til ordfører å komme med et motforslag til det, som ivaretok hennes intensjoner om å gå "tjenestevei". Og jeg regner med at det hadde kommet til å bli vedtatt.

De tre første sidene i svaret hennes er skremselsretorikk fra administrasjonen, med tall som skal vise hvor forferdelig dyrt det vil bli å la dette barnet få gå på Skotselv skole. Det virker her som om det er gratis for kommunen å ha elever i Sigdalsskolen. 

Ordfører er opptatt av at saken skaper presedens. Da spør jeg: Hvor mange henvendelser kommer det per år fra Sigdalselever om skolegang i andre kommuner?
Jeg har ikke oppfattet at det har vært et særlig stort og omfattende problem.

Videre skal det sees på grensejusteringer i Bingen. Ja, da kan vi jo kanskje gi bort Sigdal-Bingen til Øvre Eiker?
Er det det som er meninga, så er vi kvitt dem?

Men, uansett, eventuelle justeringer av grensene kommer til å ta lang tid. Førsteklassingen skal begynne på skolen til høsten, og vi må ha en løsning på plass for familien nå.

Når saken kommer til politisk behandling i mars og april, vil vi i Sigdal og Eggedal Arbeiderparti jobbe for å sikre skolegang i Øvre Eiker for alle barna fra Sigdal-Bingen, forhåpentligvis i alle fall sammen med Venstre som støttet oss under kommunestyremøtet.

Men jeg håper selvsagt at de andre partiene ser fornuften og de menneskelige aspektene i dette og slutter seg til.