Tirsdag 18. februar leste jeg innlegget fra Heidi Lie i Bygdeposten.

Heidi er mamma til en gutt som skal begynne på skolen til høsten. Skolen er en svært viktig del av unges liv. At det skal foregå i kjente omgivelser med folk som en har blitt venner med fra barnehage og oppvekstmiljøet, er opplagt for de fleste av oss. Det er ikke vanskelig å forstå frustrasjonen over å få avslag på søknaden om å gå på skole i Øvre Eiker.

I tillegg til dette er skoleveien til Sigdal (Nerstad skole) lang og med dårlig standard over Nævra-skogen. Vinterstid kan dette være særlig utfordrende. Skal det kjøres annen vei blir dette 28 eller 32 km.

Det er ønskelig å ha folk boende i «indre ytterkant», for å bruke Heidis eget uttrykk.
Det er også ønskelig at folk skal trives i Sigdal. Om det må gjøres ved bruk av kommunale tjenester i Øvre Eiker, så må det være noe vi kan leve godt med. Store økonomiske tap kan det ikke dreie seg om!  Innbyggere må behandles med ydmykhet og respekt.

Når situasjonen er som den er i Bingen, en idyll i fire kommuner, må en kunne se bort ifra regler og løse slike saker på en praktisk og fornuftig måte. Og disse sakene har blitt løst til ungenes beste i snart 100 år! La oss fortsette med det.      

Jan Midtskogen (Ap) har levert interpellasjon til ordfører i Sigdal, så det er flere her som jobber for en positiv løsning for familien Lie.