Hva trenger Vikersund?

PÅ offensiven: Ole Johan Sandvand mener det må bli slutt på omkamper om Vikersund Nord. – Gravemaskinene er på plass og Modum kommune har for lengst truffet sin beslutning, skriver Sandvand. 
ARKIVFOTO

PÅ offensiven: Ole Johan Sandvand mener det må bli slutt på omkamper om Vikersund Nord. – Gravemaskinene er på plass og Modum kommune har for lengst truffet sin beslutning, skriver Sandvand. ARKIVFOTO

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

Kommentar

Det er tilkalt eksperter for å få utviklingen av Vikersund Nord på et sunt spor. «Vet dere hva stedstypisk arkitektur er. Har dere tenkt»? spør den ene, Ronny Spaans, ifølge Bygdeposten 2. september. «Hva trenger Vikersund? Hva tåler Vikersund?» spør den andre, Erling Okkenhaug, og viser til byggeskikk og estetikk i Vikersundgata og på Modum Bad.

Vi må alltid være åpne for tanker utenfra og vokte oss for «du må ikke komme her og komme her.» Men jeg må innrømme at jeg også fikk tanker om tidligere statsminister Oddvar Nordlis uttalelse: «Eksperter er folk som er langt hemefra».

For all del, la oss debattere så fillene fyker. Men der er tid for å tale og tid for å tie, eller rettere, tid for å tale om og tid for å tale for. Vi har diskutert hva Vikersund trenger og hva Vikersund tåler i flere år nå. Det har ikke stått på muligheter og åpenhet, engasjement og innsikt. Modum kommune har for lengst truffet sin beslutning. Gravemaskiner er på plass og arbeidet er i gang.

Hva trenger vi nå? Modum Bad var i dårlig forfatning på begynnelsen av nittitallet. Alt måtte renoveres, og det var mulig å hente fram den gamle sveitserstilen. Vikersundgata har vokst fram til ulike tider og med ulike stilarter. Vi kan ikke hente fram byggestilen fra før krigen. Det må vi akseptere.

Det er ikke byggestil som skal gjøre Vikersund tiltrekkende. Det er at det er liv og røre, at det er folk og ferdsel, at det er handel og vandel. Og selvfølgelig at det er trær og vekster og grønne lunger, nærhet til fjorden og utsyn mot åsen. Så får det heller våge seg at arkitekturen går litt i hytt og vær. Det får vi ikke gjort så mye med. Men utbyggerne må ta inn over seg at det er i Vikersund det bygges og ikke i Oslo, både når det gjelder fortetting og pris. Det er forskjell på Bjørvika og Vikersund.

Vikersund Nord er et risikoprosjekt, sies det. Ja, det håper jeg da. Uten at vi tar noen sjanser, blir det ingen utvikling. Det kan ikke bare være skiflygerne i Heggenåsen som driver risikosport. «Vi strekker oss lenger» er visjonen for Modum kommune. Nettopp. Dristighet bør prege Modum kommune. Han som gravde ned det ene talentet han fikk utdelt, mista det. Han som satset de fem han fikk, doblet og fikk i tillegg enda mer å rutte med. Erfaring viser at i de fleste tilfeller lønner det seg å våge noe og satse dristig, selv om en må bevege seg ut av komfortsonen. Det finnes gode eksempler på det i Modum kommunes historie. Svømmehallen var dristig og framtidsrettet. Frisklivssentralen var et risikofylt pionertiltak.

Politikere som tør ta sjanser, bør ikke straffes ved neste valg. De bør tvert imot få nye sjanser.

Ordføreren har det ikke så lett. Det er mye og mangt, og ikke minst mange å ta hensyn til. Det er lettere å styre Modum Bad enn Modum kommune. Men likevel mulig å utøve offensivt lederskap. Tida for å dvele ved hvem som var for og imot i 2015 er over. Nå bør kommunen, med ordføreren i spissen, rette blikket framover, skape engasjement, begeistring, tro på at Vikersund Nord skal realiseres og bli en suksess. Det vil vekke oppsikt og skape positiv interesse både innenfor og utenfor Modums grenser.

Dette er hva jeg tror Vikersund trenger. Framtida tilhører de foretaksomme. Hvis ikke er jeg som Bygdepostens redaktør redd vi kan ønske velkommen til fortida.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags