Hva slags debatt ønsker vi om Modumskolen?

Vikersund skole

Vikersund skole Foto:

Av
DEL

LESERINNLEGGI etterdønningene av saken i Bygdeposten om uro på Vikersund skole har jeg møtt mange mennesker som er opptatt av avisoppslaget og debatten. De er bekymret for skolen, for elevene og ansatte, og spør seg om det de leser er sant.

Engasjementet overrasker meg ikke. Saken framstilles som alvorlig, og skole engasjerer og berører de fleste. Enten har vi vært elever selv, eller så har vi barn, barnebarn eller tantebarn som går på skolen. Dessuten er vi som samfunn tjent med at skolene våre sørger for å utdanne gode og fine mennesker, som mestrer livene sine og kan bidra i samfunnet rundt seg.

Jeg tror også lokale skoledebatter kan oppleves viktigere for oss enn de nasjonale og generelle debattene, fordi de blir konkrete og politiske prioriteringer og bevilgninger får tydelige konsekvenser. Dessverre så vi at Modum Arbeiderparti ikke fikk gjennomslag for sitt budsjettforslag som ville sørget for en videreføring av midler til utdanningssektoren for budsjettåret. De som til slutt taper på flertallets prioritering er barna.

På en annen side tror jeg også lokale skoledebatter kan være desto mer ødeleggende. I den nevnte saken vi var vitne til 27. april deltok mange i debatten med fornuftige innspill. Dessverre er det også mange som tyr til for enkle konklusjoner og forslag til løsninger på utfordringene. Jeg tror det er få andre enn de som jobber ved Vikersund skole eller de som har barn der som har oversikt nok til å si noe om hvor skoen trykker.

At Jon Hovland, som leder av Modum Høyre, påstår at rektor ved Vikersund skole har gitt opp i kommentarfeltet til Bygdeposten finner jeg ganske urimelig. Hvordan vet han det? Hun står da fram i avisa, erkjenner at det er utfordrende tider, og har så vidt jeg vet vært aktiv med leserinnlegg i avisa om lignende problematikk og generaliserende saksframstilling tidligere. Slike skildringer vil jeg tro føles demotiverende på hardtarbeidende ansatte ved skolen, også rektor.

Videre legger også mange i kommentarfeltene ansvar over på et fåtall barn og deres foreldre, familier som kan befinne seg i krevende og vanskelig livssituasjoner. Samtidig dras barn som bidrar til godt skolemiljø under samme kam, og mange av dem kjenner seg ikke igjen i beskrivelsene i avisa og på Facebook.

LES OGSÅ: Vikersund skole: Det er kun de voksne som har ansvaret og vi må ta det 

Et lokalsamfunn som er opptatt av skolene våre er bra, men jeg skulle ønske at vi sammen er opptatt av hva vi kan gjøre for å støtte opp under det arbeidet som gjøres der ute. Vi må diskutere hva som skal til for å bedre de utfordringene og vanskelige hverdagene noen av barna våre og deres familier lever under, og ikke kaste de som står i jobben under bussen. Det er ingen tjent med.

Her treffer Lisabeth Viljugrein, leder av kommunalt FAU i Modum, spikeren på hodet når hun peker på relasjonsarbeid som en avgjørende faktor. I mine år som lærer har jeg jobbet med mange flotte barn og ungdommer. Min oppfatning er at dagens generasjon er streite fine ungdommer, men de lever under tøffe samfunnsstrukturer og har behov for trygge voksne. Et samfunn som bryr seg og som tilbyr gode og trygge rammer på både skole og fritid er avgjørende.

Jeg opplever mange kolleger i Modum som relasjonsfaglig dyktige, og jeg tror det gjøres mye godt arbeid i kommunen. Samtidig vil alltid være et forbedringspotensial. Det er opp til politikerne å legge til rette for budsjettrammer som sørger for rekruttering og ivaretakelse av riktige og nok hender på riktig sted. Så må de voksne ta ansvar for å videreutvikle relasjonsarbeidet, en utvikling vi er godt på vei med. Som lærer i Modum, og som nominert på Arbeiderpartiets nominasjonsliste, er min øverste prioritet å fremme tiltak som kan sørge for rammer som gjør dette mulig.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags