Gå til sidens hovedinnhold

By og land, mann mot mann

Artikkelen er over 4 år gammel

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I ly av regjeringsslitasje, borgerlig kaos og et stadig mer ullent Arbeiderparti har SP gått gjennom et politisk hamskifte. Under ledelse av Trygve Slagsvold Vedum er Senterpartiet gjenoppstått som et ”bygdenes Frp”. Et parti som følger Borten Moes oljesvarte politiske prinsipp samt aktiv bruk av Fremskrittspartiets retorikk og dyrking av seg selv som offer.

Slik Fremskrittspartiet setter norskfødte og innvandrere opp mot hverandre, jobber Senterpartiet for å splitte by og bygd. Felles er at de konstruerer konflikter og setter grupper opp mot hverandre for å trekke velgere. Det er en populisme som svekker Norge. Og aller mest bygdenorge.

Arbeiderpartiets valgslagord fra etterkrigstiden; “by og land hand i hand” er i Vedum og Senterpartiets vokabular byttet ut med “by og land, mann mot mann.”

Senterpartiet har i Stortinget markert seg som en aktiv motstander av miljøtiltak som fungerer.

Senterpartiet og Arbeiderpartiet var de partier som kritiserte regjeringen høyest for å ville innføre en flypassasjeravgift. I stedet kunne SP argumentert for en differensiert avgift som skjermet flyvninger fra distriktene, Slik De Grønne foreslo. Også når regjeringen presenterte en svak økning av bensin- og dieselprisen i statsbudsjettet, var Senterpartiet de sterkeste kritikerne.

Mens Senterpartiet har satt seg på bakbeina, har Miljøpartiet De Grønne utviklet en «bygdemiljøpakke» som vil gjøre det billig og lett å velge miljøvennlig transport, for eksempel ved en nasjonal utbygging av ladenett for elbil.

Da de forskjellige partiene la fram sine alternative statsbudsjetter i fjor, var Senterpartiet det aller minst klimavennlige. Deres forslag til statsbudsjett var faktisk dårligere for klimaet enn Fremskrittspartiet og Høyre sitt, ifølge forskningsenteret Cicero.

Og som svar på forskernes klare tale uttaler tidligere olje og energiminister for Senterpartiet Marit Arnstad i VG at “Jeg er lei av at miljøeliten stempler oss som klimaverstinger!”.

Når man selv er det fremste av elite gjennom styreverv i Statoil og politikk så ønsker man å fremstille seg selv som en som kjemper mot “miljøeliten”.

Frp-retorikken er på plass.

Politikk er et teater og de siste årene har flere kjempet om offerrollen. Fremskrittspartiet har ledet bra, nå har Senterpartiet tatt opp konkurransen.

I Adresseavisen før jul fremstillte oljesjef Borten Moe seg som mobbeofrenes talsperson og utropte oljenæringen og pelsdyrnæringen som landets to største mobbeoffer. En maktanalyse og retorikk som kunne vært snytt ut av nesa på Carl I Hagen.

I stedet for å styrke norske distrikter og beskytte norsk matproduksjon, er Senterpartiet opptatt av å «beskytte» bygda fra miljøpolitikk.

En distriktspolitikk som fornekter miljøproblemene er dømt til å tape.

Om ikke Senterpartiet river seg løs fra sin egen populisme, risikerer de å bli distriktenes verste fiende.

Kommentarer til denne saken