Samles mange nok tapere kan det føre til makt

SKIFTE I MODUM: Sunni G. Aamodt (Sp, t.h.) gikk i allianse med Ole Johan Sandvand (KrF t.v.), Ole Martin Kristiansen (V), Jon Hovland (H) og Bjørn Erik Sørli (FrP) og har overtatt makten i Modum. Les hva Johan Kaggestad mener om det samarbeidet i denne kronikken.				       Foto: Eirik Gullord

SKIFTE I MODUM: Sunni G. Aamodt (Sp, t.h.) gikk i allianse med Ole Johan Sandvand (KrF t.v.), Ole Martin Kristiansen (V), Jon Hovland (H) og Bjørn Erik Sørli (FrP) og har overtatt makten i Modum. Les hva Johan Kaggestad mener om det samarbeidet i denne kronikken. Foto: Eirik Gullord

Av
DEL

MeningerFire av 10 moinger stemte Arbeiderpartiet ved kommunevalget. Senterpartiet, det nest største ble støttet av to av ti. En stor forskjell, tilnærmet 100 prosent flere stemte Arbeiderpartiet enn Senterpartiet. Likevel får Senterpartiet ordføreren. Fordi Høyre, FrP, Venstre og KrF inngikk en samarbeidsavtale.

Den suverene vinneren tapte. Tenk deg fotballaget som suverent vinner 4-2 for så å miste seieren, fordi det tapende laget har en rekke supportere. I politikken er man vinner hvis man forbedrer forrige valgs resultat. Men, man vinner vel ikke langrennet selv om resultatet fra året før forbedres med tjue plasser, man er likevel en taper, men det jo er hyggelig med en forbedring. Å bli nummer to er, som Petter Northug sier – best av taperne.

Moingene sluttet med overveldende flertall opp om Arbeiderpartiet. For så å oppdage at taperpartiene allierte seg og fikk noen få mandater som svingte det til et flertall. To av partiene, i alliansen, Venstre og KrF gjorde et dårlig valg, under fire prosent, dvs. hadde det vært stortingsvalg ville de med god margin havnet under sperregrensen. Jeg har lært at det ikke bare er å nå resultater, men like viktig er måten de oppnås på. Som igjen forankres i organisasjonens kultur, og verdier. Altså ikke makt for enhver pris. Senterpartiet sentralt var tydelig i sitt valg om ikke å samarbeide med FrP. For meg har en troverdig organisasjon en gjenkjennende linje fra det sentrale, gjennom det regionale og så til det lokale (kommunene). Jeg kjenner ikke igjen Senterpartiet lokalt med føringene fra moderpartiet. Her i bygda hopper man gjerne til sengs med FrP, et typisk nasjonalpopulistisk parti, i motsetning til føringene sentralt. Nasjonalt har KrF og Venstre valgt det samme, noe som tydelig har slått negativt ut på partienes oppslutning. Jeg møtte Venstrehøvdingen Lars Sponheim før siste stortingsvalg, og spurte ham hvordan det nå gikk med Venstrepartiet hans? Jeg har meldt meg ut, var svaret. Et Venstre som bryter med sitt verdigrunnlag kan jeg ikke være medlem av, konkluderte høvdingen. For meg er det like fremmed at KrF er «samboere» med FrP. Det må jo bryte konsekvent med alt partiet ønsker å representere. Godt at KrF har modige folk som Knut Arild Hareide. For ham er det fremmed å støtte et parti hvis ledelse er klimafornektende, innvandrerfiendtlige og nasjonalpopulistiske. Det må sitte langt inne å være på lag med partier hvis ledelse bruker begreper som «snikislamisering». Du husker kanskje bildet som gikk verden rundt for få år siden av den syriske gutten, som død var skyllet i land på en strand i Tyrkia. Drammens Tidende fulgte opp saken, og spurte to sentrale FrP-politikere i Buskerud om en kommentar. «Godt, da blir det en mindre», var svaret. Nasjonalpopulismen er vestens svøpe.

Jeg var til stede på valgdebatten like før kommunevalget. En honnør til Per Skøien og Knut Bråthen for flott møteledelse. Jeg hadde håpet at partiene, så kort før valget, ville være tydelige på strategi i årene som kommer, og også hvem man ønsket samarbeide med. Hva fikk vi? Usedvanlig lite konkret, her var den sittende ordføreren den klart tydeligste. Den kommende var tilsvarende utydelig, også på hvem det skulle samarbeides med. En ting var mangel på prioriterte utviklingsområder, men hun var også ullen på strategi knyttet til eventuelle satsingsområder. Fellesnevneren som gikk igjen hos hummer- og kanarialliansen bygda nå har fått, var å bli kvitt Arbeiderpartiet. Så ordner sikkert alt seg. Modum er i framgang for tiden, min erfaring fra å få ting til å skje, er kontinuitet, og å bringe inn nødvendig ny kreativitet. Hvis Senterpartiet hadde gjort som moderpartiet, og samarbeidet mot den andre siden, ville det blitt en sterk allianse. Som virkelig kunne få ting til å skje. Den sittende regjeringen leverer dårlig på godt samspill. Hvorfor, jo fordi de mangler et tydelig felles kultur- og verdigrunnlag. Kultur overstyrer strategi, vær klar over det! Ordføreren vil få en utfordring når det gjelder å få sine «samarbeidspartnere» til å gå sammen mot det felles målet. Det må ikke bli slik, at man er på laget når det passer ens egne interesser. Det nytter heller ikke å skylde på de andre hvis samspillet i det nye laget ikke fungerer. Det er ene og alene leders (ordførers) ansvar.

Tilbake til utgangspunktet. Jeg trodde de som gikk raskest og skåret flest mål vant slaget. Folket i Modum stemte på sitt parti, det ble en overveldende seier til Arbeiderpartiet, de andre var knapt ute på oppløpssida når vinneren gikk i mål. Men, jeg forstår jo det politiske spillet, er en ikke god nok selv, er allianse med andre tapere løsningen. Andy Cap har uttalt «At vitsen er at alle med samme drakta spiller mot felles mål». Her mangler både klar målforståelse, felles drakt og en felles tydelig kultur for å nå ønskede resultater. Hva nå det må være, møtet i kulturhuset ga få føringer i så henseende.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags