«Når skal vi egentlig slutte å basere valg på synsing og påstander? En påstand blir ikke mer sann av at vi gjentar den tusen ganger, den er og blir en påstand!»

SPENT: Bjørn Kristian Bråten sitter som uavhengig i dagens kommunestyre og står på valgliste for Bygdelista. Han er spent på utfallet av torsdagens skoledebatt.

SPENT: Bjørn Kristian Bråten sitter som uavhengig i dagens kommunestyre og står på valgliste for Bygdelista. Han er spent på utfallet av torsdagens skoledebatt. Foto:

Av

En eller to skoler? Ingen kan spå framtiden men hva vil gi kommunen best vilkår for vekst i framtiden? En ting som er sikkert er at det vil bli tøft om vi øker skatte- og avgiftsnivået betydelig.

DEL

MeningerPolitikk er en vanskelig prosess å følge, kanskje det blir for mye for mange

Nå diskuteres skolesaken i Krødsherad igjen med høy temperatur. Ingen klarer å enes om hva som vil være det beste for skolen i framtiden, ikke politikere, ikke pedagoger og ikke foreldre. Så la oss være enige om å være uenige da, og gå videre.

Så langt har vi hatt en prosess gående i bortimot ti år og ryktene vil ha det til at vi nå har passert ti millioner i kostnader. Vi kan gi oss selv et klapp på skuldra, men det er ingen ting å skryte av.

La oss ikke fordele skyld, men slikt ville antakelig aldri skjedd i det private næringsliv.

Skolesaken i Krødsherad burde vært veldig enkel basert på politikerens egne valg:

  • Trenger Noresund en skole i framtiden, om det skal utvikles til det kompakte tettstedet med innslag av bykvaliteter?
  • Trenger Krøderen en skole om det skal videreutvikles som et levende samfunn?

Er svaret ja på begge alternativer, så har vi vel allerede svaret på skolesaken i Krødsherad? Skal vi klare å utvikle Krødsherad i framtiden, MÅ vi klare å stå sammen om utviklingen av Noresund som et kompakt tettsted med bykvaliteter og Krøderen som et levende samfunn, med alt hva det inneholder. Å avgjøre en skolesak til flere hundre millioner, før man klarer å lage en detaljert plan på hva Noresund og Krøderen må inneholde er i mine øyne russisk rulett. Eller kommunepolitikk på sitt merkeligste. Jeg ønsker meg at man tar tak i det store bildet, så kan man heller jobbe seg nedover, i stedet for at vi jobber med alle de små delene av kommunebilder og kladder de på det store til slutt. Det skaper kaos, eller mangel av orden og vil ikke være samlende eller framtidsrettet.

En eller to skoler? Jeg vet ikke det optimale svaret. Jeg ser fordeler og ulemper med begge deler. Vi har i dag to skoler som leverer gode resultater, to skoler hvor elevenes tilbakemeldinger på elevundersøkelsen er bra. På begge skolene. Dette kan vi være stolte av å bør bygge videre på.

Jeg leser om argumenter som; samarbeid mellom lærere 1- 10, men ingenting i talldata som viser at dette utgjør en forskjell på elevresultatene. Jeg leser om fordelen med å ungdomsskoleelever som forbilder, men ser ingenting i talldata som viser at dette utgjør en forskjell. Jeg leser om fordeler med hvor stort fagmiljø. Hvor mye større blir egentlig dette fagmiljøet og i hvilke fag?

Jeg leser om fordeler med at man kan få større klassemiljø og lage flere større spesialgrupper, men samtidig er dette stikk motsatt av hva Norges skoleforskere mener vil gjøre skoleresultatene bedre. Jeg undres hva vi vet, som ikke forskere vet.

Mest forundret er jeg over at jeg må sitte og lese innspill fra to skoler, klarerer ikke skolene å enes om framtidens skole i Krødsherad? Hvordan er samhold og samarbeid på skolene i dag? Kommunestyret var på besøk hos begge skolene, den ene opptatt av å fortelle både hvor dårlig alt var og hva som var dårlig ved den andre skolen i bygda. Den andre skolen er opptatt av å fortelle om hva som er bra hos seg, og ønsker ikke å mene noe om den andre skolen da de ikke har nødvendig kunnskap til å mene noe om det. Kan vi ikke i framtiden heller spille hverandre gode?

Det vektlegges at én felles skole vil kunne gi mer og bedre samarbeid. Økt samarbeid betyr som regel økt bunnet tid. Noe som vil gjøre både arbeidsgiver og alle de som mener lærere har det så fint, som kan gå så tidlig hjem fra jobb og har for mye ferie fornøyd.

Jeg blir skeptisk når jeg ser både lærere og politikere som applauderer en besparelse på seks millioner når mesteparten ligger i kutt i antall lærerstillinger og som deler og liker innlegg hvor over 20 prosent av kontaktlærerkollegaene ikke vil ha arbeid i den nye skolen. Min oppfattelse i Krødsherad har vært et sterkt fagforbund. Når begynte fagforbundene å like nedbemanning, økt bunnet tid og lavere lærertetthet?

Alle vil dra droppkull inn i debatten, men ingen etterspør hvordan foresatte i dagens droppkull på skolene oppfatter skolesituasjonen. Jeg har ikke snakket med alle foresatte i droppkullene, men de tilbakemeldinger jeg har fått gjenspeiler ikke de argumenter jeg hører i skoledebatten, snarere tvert imot. Når skal vi egentlig slutte å basere valg på synsing og påstander? En påstand blir ikke mer sann av at vi gjentar den tusen ganger, den er og blir en påstand!

Gi politikerne frihet til å ta valget de mener er best for at Noresund skal bli et kompakt tettsted og Krøderen fortsette som et levende samfunn i framtiden. Om vi i Krødsherad trenger en eller to skoler er irrelevant i den store sammenheng om vi ønsker vekst og en positiv giv i framtiden på begge tettstedene i bygda vår.

Det bør være rom for å tenke litt nytt, noe noen konsulenter sliter med. I Krødsherad har rådmannen funnet ut at vi tåler å bruke ca. 150 millioner på skole uten å endre på skatte- og avgiftsnivået. Hvorfor da legge opp til å bruke penger vi ikke har råd til å betjene uten at det går ut over menigmann.

Det finnes kontraktsformer som samspillskontrakter og totalentrepriser hvor det er entreprenørene som kommer opp med forslag til en løsning for eksempel en gitt øvre ramme basert på noen forutsetninger som kommunen som utbygger gir.

Si at vi i Krødsherad ønsker å bruke 120 millioner på de skolebyggene vi har, eventuelt med tilbygg. Det er vel ingen tvil om at det er et kraftig løft som vil vare i mange år og tiår.

Jeg er helt sikker på at mange entreprenører og også lokale håndverkere vil applaudere, og komme opp med gode løsninger. La de heller konkurrere om å levere den beste løsningen innenfor det vi har råd til å bruke. Ut ifra det kommer vi til å få både vesentlig mer moderne og energieffektive bygg, samt at vi imøtekommer den moderne pedagogen. Da klarer vi også å beholde de hendene vi har i skolen.

Det er vel tross alt innholdet i skolen som er det viktigste

Torsdag faller avgjørelsen – det blir spennende

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags