«Jeg ønsker framdrift og at vi ikke risikerer å møtes igjen om 10-15 år til samme debatt, med kanskje et dårligere utgangspunkt»

Foto:

Av
DEL

MeningerSkoledebatten i Krødsherad nærmer seg slutten. Det har vært hevdet at politikerne og pedagogene har fått mye plass i debatten, men den siste tiden har det også kommet foreldreinnspill, både som leserinnlegg i avisa og kommentarer i sosiale medier. Jeg ønsker å nyansere noen sider av saken med min foreldrestemme.

Det hevdes i tidligere innlegg at vi i dag har en svært god skole med gode lærere, gode faglige resultater, godt miljø og masse flotte elever. Dette er jeg som mamma helt enig i og svært takknemlig for. Så det er altså ikke et behov for endring som er utgangspunktet for skolesaken. MEN som det ettertrykkelig er stadfestet gjentatte ganger, er det et stort behov for nye skolebygg NÅ. Med bakgrunn i antall innbyggere i kommunen (ca 2.200), antall elever (ca 240 elever samlet 1-10 klasse), geografiske avstander (ca 13 km mellom dagens to skoler), kommuneøkonomi (behov for store investeringer også på andre områder) og fremtidige politiske føringer og strategier (økonomiske bevilgninger til småkommuner, mulige sammenslåinger osv.), vil skolestruktur og eventuelt sammenslåing være et naturlig spørsmål.

Her er det fordeler og ulemper knyttet til valget om en eller to skoler videre. Dette er godt belyst i det utredningsarbeidet som er gjennomført i flere omganger over de siste årene. Her har det vært en bred deltagelse fra uavhengige aktører, pedagoger, foreldre/FAU og kommuneadministrasjon. Det foreligger anbefalinger både ut fra et pedagogisk faglig ståsted og økonomiske beregninger, som tydelig går i retning av en felles skole.

Jeg vil fremheve Solveig Sæta sitt innlegg i Bygdeposten 8 juni 2019, for en ryddig og konstruktiv gjennomgang og argumentering i saken. Hun viser til aktuelle muligheter der vi eventuelt må velge bort, og ser konsekvenser i et langsiktig perspektiv. Én felles skole vil ut fra dette være den mest forsvarlige og bærekraftige løsningen tenker jeg, uavhengig av lokalisering.

For det handler ikke om hvor jeg eller du eller politikerne ØNSKER plassering av skolen. En folkeavstemming ville etter all sannsynlighet gitt en skole der det bor flest folk. Men en eventuell lokalisering skal og bør besluttes ut fra aktuelle fakta og strategiske føringer. Her vil faktorer som økonomi, aktuelle tomter, tilgang på uteområder, allerede opparbeidet uteområde, tilgang på aktivitetsanlegg (svømmehall, idrettshall, lysløyper med mer), geografi, reisevei, befolkningstetthet osv. være førende. Den tilliten må vi ha til politikerne, at disse faktorene vil være førende ved en eventuell lokaliseringsdebatt.

Noen påpeker også skolens betydning i lokal samfunnet. Skolen er viktig, men ikke la skolen få ansvaret for stedsutvikling og næringsutvikling. Dette belyses godt i nevnte Sæta sitt innlegg, samt Bjerregaard sitt innlegg i Bygdeposten 12 juni 2019.

JEG ER LEI denne saken, og det er det sikkert mange andre som er også. Jeg ønsker framdrift og at vi ikke risikerer å møtes igjen om 10-15 år til samme debatt, med kanskje et dårligere utgangspunkt.

JEG ER LEI meg for at det er uttalelser der ute som uttrykker at man «er glad for å ikke ha barn i grunnskolealder lenger». Våre barn kommer til å få de beste rammene for en skolehverdag, med de endringene som må komme. Dette samtidig som vi bygger videre på den allerede gode skolen vi har, gjør at våre barn er heldige, enten det blir én felles skole eller fortsatt to skoler i Krødsherad!

Godt valg!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags