Et budsjettvedtak som skuffer, frustrerer og irriterer

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Til alle opposisjonspolitikerne og det ene uavhengige medlemmet i kommunestyret i Modum kommune.

DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Som hovedtillitsvalgt i Utdanningsforbundet Modum ønsker jeg å fortelle dere hvor skuffet, frustrert, sint og lei meg jeg er etter fredagens budsjettdebatt.

Jeg leser nå i Bygdeposten at dere ser på det som skjedde som en historisk seier over Arbeiderpartiet. Slik jeg ser det, er det ikke Arbeiderpartiet som tapte i denne saken, det er barn og unge i Modum kommune som tapte på dette vedtaket. Det skremmer meg når en seier over Arbeiderpartiet, blir viktigere for dere enn konsekvensene av politikken dere fører.

Posisjonen med Arbeiderpartiet, Bygdelista, SV og MDG hadde lagt fram et forslag der de ønsket å styrke budsjettet til undervisningsetaten med 3,5 millioner kroner. Det er samme summen som rådmannen hadde kuttet i sitt budsjettforslag. Det betyr at posisjonen ønsket at Undervisningsetaten skulle få beholde det antall ansatte som er der nå; at vi skulle slippe å kutte i lærerstillinger, assistentstillinger eller andre stillinger som er ute i skolen og barnehagen for å ivareta barna og elevene.

Jon Hovland sa fra talerstolen at han «forutsatte at rådmannen hadde satt opp et realistisk budsjett for hver avdeling etter dagens tjenestenivå».

Har han ikke hørt hva Rådmannen sa da budsjettet ble lagt fram, eller lest hva som står i tekstdelen til budsjettforslaget? Da rådmannen la forslaget fram for kommunestyret 29. oktober sa hun: «Det er gjort en skjønnsmessig vurdering av fordelingen av kutt mellom etatene».

Hun presiserte også at det var rådmannens forslag. I tekstdelen til budsjettforslaget fra rådmannen står det klart hva kuttet i Undervisningsetaten fører til:

  • En generell reduksjon i delings- og styrkingstimer og assistentressurs i grunnskolen.
  • Reduksjon i tilbudet i velkomstklassene med 500 000 kr.
  • Skolene i Modum når samlet sett lærernormen marginalt, men det er variasjoner fra skole til skole. Fra og med skoleåret 2019/2020 skjerpes normen til ett årsverk per 15. elever i 1.-4. klasse, og 20. elever i 5.-10. klasse.
  • Det står også at elevtallet øker.

Når vi når lærernormen marginalt med dagens budsjett, hva skjer da med et kutt på 3,5 millioner, skjerpet norm og økt elevtall?

Det blir vedtatt via budsjettforslaget deres at: Kommunen styrker grunnbemanningen innen helse- og sosial og undervisning. Budsjettert vikarlønn benyttes til dette. Styrket grunnbemanning skal gi økt nærvær. Målet er bedret arbeidssituasjon for ansatte og bedret tilbud for brukerne.

Hvilket vikarbudsjett?

I skolene ligger det allerede inne i rammen, det grepet ble gjort for mange år siden da vi ikke fikk tak i kvalifiserte vikarer. Vikartimene er da fordelt utover på lærerne som jobber på skolen, og skulle brukes til styrking hvis det ikke var fravær. Rammen til skolene har siden blitt kuttet hvert år, det har dermed også skjedd med vikarbudsjettet. Nå er det tilnærmet ingenting igjen.

Det som ellers blir brukt til vikarer i skolene, er enten ved langtidsfravær, eller det blir et merforbruk, siden fraværet er større enn vikarposten, noe som fører til budsjettsprekk.

Dermed er det ingenting å styrke grunnbemanningen med her.

I barnehagene ble det i overtallighetsprosessen denne våren flyttet ansatte fra barnehagene og inn i bemanningssentralen. Hele vikarbudsjettet til barnehagene ligger der, og det er ansatte i stillingene. Siden sykefravær ikke er noe som skjer jevnt fordelt i barnehageåret, men varierer med årstider, ses dette på som en god løsning. Men det er tidvis ikke nok vikarmidler i bemanningssentralen heller. Da blir det enten for få ansatte på jobb, eller det blir hvis mulig tatt inn ekstra vikarer, som igjen fører til budsjettsprekk.

Dermed er det ingenting å styrke grunnbemanningen med her heller.

Utdanningsforbundet Modum stilte følgende spørsmål til alle partiene i forkant av budsjettvedtaket:

  • En generell reduksjon i delings- og styrkingstimer, er det til elevenes beste?
    En lærer med rundt 30 elever i praktisk estetiske fag, gir det rom for å jobbe praktisk? Hva da med muligheten for å veilede? Hva med sikkerheten?
  • Det blir en lavere assistentressurs i grunnskolen, hvem går det utover?
    Det er elevene som har behov for assistenter, noen ekstra øyne og hender, gode hjelpere i ulike situasjoner.
  • Kutt i velkomstklassene, hvordan går det da med integreringen?
  • Hvordan er det for de elevene som sitter i klasserommet og ikke forstår noe av det som skjer rundt dem?
    Hvordan oppleves det for den læreren som står der og skal gi tilpasset opplæring til alle 30, også den eleven som ikke forstår språket?
  • Er det god samfunnsøkonomi?
    Elevtallet stiger, men lærerstillinger reduseres, gir det gode muligheter for å se den enkelte, for å jobbe forebyggende? Kan vi med så knappe ressurser skape skolemestring for livsmestring?

Skolens og barnehagens samfunnsmandat er bredt, det handler ikke bare om fag, men om å legge grunnlaget for at barna utvikler holdninger og verdier. Dette skal gjøre at de senere i livet skal kunne ha et arbeid, forsørge seg selv og samtidig støtte opp om demokratiet.

Modum kommune har satt fokus på tiltak mot barnefattigdom. Her hadde dere en gyllen mulighet til å styrke dette arbeidet.

Alle barn og unge i Modum kommune går på skolen, her kan vi med andre ord gi alle tett og god oppfølging, vi kan gi dem trygghet og opplevelse av mestring. Vi skal gi dem «skolemestring for livsmestring.»

De aller fleste barna går i barnehagen, her skal vi gi dem «kompetanse for livsmestring.»

Hvordan skal vi klare det nå, med disse rammene?

Til alle dere andre som måtte lese dette åpne brevet, det er kommunestyrevalg i september. Hvis gode rammevilkår for skoler og barnehager er viktig for deg, bør du legge merke til konsekvensene av opposisjonens historiske seier over Arbeiderpartiet.

LES OGSÅ: Ønsket seg Nedmarken

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken