Stedskamp eller skolekamp?

SKOLEDEBATT: Det er høy temperatur i debatten i Krødsherad.

SKOLEDEBATT: Det er høy temperatur i debatten i Krødsherad.

Av
DEL

LeserbrevFøljetongen om skoledebatten i Krødsherad fortsetter, og en nyere vending i saken er å argumentere for 1.-7. på Noresund og 8.-10. på Krøderen – en løsning som for noen år tilbake ble forkastet. Som lærer ved Krøderen skole ønsker jeg at det faglige fokuset på innholdet i skolen skal få en mer tydelig del i denne debatten. Det er hevet over enhver tvil at økonomien må spille en viktig rolle her, men det som virker til å prege mye av debatten er plasseringen, til tross for at mange kvalifiserte fagfolk har sagt sitt i saken både når det gjelder pedagoger, arkitekter og i den grad man kan kalle FAU og foreldregruppa for fagfolk – de har jo erfaring og forståelse de og!

Skolesaken er en sammensatt sak, noe jeg som lærer, mor, innbygger på det ene tettstedet men samtidig «krylling», kjenner på hele tiden. Likevel har jeg valgt å ha fokus på det faglige i denne saken – hva som vil være best for elevene. Jeg mener vi trenger en ny og fin skole, der de viktigste argumentene er mer jevne størrelser på klassene som også vil være samlende for bygda, en fleksibel skolebygning og ikke minst et størst mulig fagmiljø for lærerne. Det vil bli en utfordrende kabal å sørge for at en ren ungdomsskole skal kunne tilby faglærere i alle fag.

Til tross for at lærerne i bygda er flinke til å oppdatere seg med etter- og videreutdanning, og ungdomsskolen er med på nettverkssamlinger samt stiller med sensorer i alle skriftlige fag, savner vi et større fagmiljø. Likevel utnyttes muligheten av å samarbeide fra 1.- 10. trinn fagvis, blant annet for å sikre kontinuitet og overganger best mulig. I fagene innsats for andre og arbeidslivsfag drar vi nytte av dette med aldersblanding. Flertallet av pedagogene i grunnskolen i kommunen har uttalt seg om dette, og er tydelige på at innholdet i skolen må være det tyngste argumentet – og ønsker derfor en skole (jf uttalelse til politikerne fra Utdanningsforbundet høsten 2018). Det å kun skulle ha ungdomsskole på Krøderen, vil snevre inn alle argumentene over, betraktelig. I flere år mener jeg FAU ved barneskolen på Krøderen har vist profesjonalitet ved at de har forholdt seg nettopp faglig til denne saken, gjennom et ønske om å ta stilling til sted etter alle utredninger er gjort – også hvis utfallet skulle bli èn 1.-10. skole. (bl.a. jf. foreldremøtet i regi av FAU 2015 og uttalelsen fra FAU sendt til partiene nå i februar)

I tidligere avisinnlegg har det blitt hevdet at ungdomsskolen er i grei forfatning og på bakgrunn av dette kan ungdomsskolen brukes en stund til. Vel, fagfolk som arkitektfimaene Asplan Viak, Søndergård/Richtfeldt og Longva har alle fokusert på en generell dårlig forfatning for skolen, det er kun betongkonstruksjonen på ungdomsskolen som visstnok skal ha en verdi. Da jeg så innlegget fra Noresund skole her i avisa tidligere i høst som påpekte flere begrensninger ved skolen, skal jeg innrømme det fristet å invitere avisa på «a grand tour» på Krøderen også, men lot det være. Vi har ikke hatt besøk av politikere som har fått hilse på «sølvkrehusdyra» våre på toalettene, sett hvor ofte det lekker fra taket i landskapet og fuktutslag på vegger, sett den jevnlige oversvømmelsen på sløyden, kjent på ventilasjonsanlegget, sett mangelen av grupperom og midlertidige justeringer av klasserom, sett utryggheten toalettene utgjør ved at de er langt unna og kun består av båser man kan se over. Listen kunne vært mye lenger. Det er mye som må gjøres med ungdomsskolen i såfall, også med alle spesialrommene som flyttes, det samme vil gjelde på Noresund – og spesialrom er kostbare!

Oppsummert er det ingen tvil om at skolesaken er en kompleks sak, og at det å ha en skole på hvert tettsted er trygt og lettvint, for individ og samfunn – jeg ser det. Likevel mener jeg det vil være til det beste for elevene å ha en ny, felles og samlende skole for hele den lille kommunen. Det er politikernes sak å sørge for fritidstilbud der det eventuelt ikke blir en skole, det må jobbes med systematisk. Videre er det mitt ønske og oppfordring at det faglige som handler om skolens innhold i mye større grad får plass i den videre skoledebatten, sammen med økonomi – slik at det dannes et bredt utgangspunkt for å gjøre endelige beslutninger som på dette tidspunkt vil dreie seg om plassering.

LES OGSÅ:

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags