Gå til sidens hovedinnhold

Mot utrygge tider i landbruket

Artikkelen er over 4 år gammel

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I år har jeg mange drektige livkviger til salgs. I fjor høst solgte jeg oksekalver rett fra beite som livdyr som skulle fôres fram videre til slakt. Sjøl har jeg ikke plass til mer enn 19 ammekue,r pluss påsett av rasen Charolais. Jeg er så heldig å være medlem i Nortura. Der kan jeg være trygg på at dyra blir solgt til en god pris dersom jeg har gjort en tilfredsstillende innsats med stell, fôring og tilsyn på utmarksbeite.
Denne uka blir fem drektige kviger solgt gjennom Nortura. Nortura har ingen plikt til å ta imot livdyr, men derimot slakt er jeg sikker på å få levert.

Les også

Kastet jordbruksmelding på bålet

Dette er ingen selvfølge framover dersom regjeringa si nye landbruksmelding med forslag om tiltak som svekker markedsbalansen får tre i kraft. Lover og regler som skal sikre stabilitet i matmarkedet og rettferdig pris til bonde og forbruker vil smuldre bort. Folk skal være sikre på at det er mat i butikken og bonden skal være sikker på å få levert korn, kjøtt, geit- og kumelk. Nok mat til en stabil pris er helt grunnleggende for ro og stabilitet både for bonde og forbruker. I tillegg er dette viktig når neste generasjon skal ta over drifta.

Ingen oppegående framtidsbønder tør satse dersom råvareprisene skal styres av det frie marked. Ordene regjeringa bruker for å løse utfordringene i landbruket er markedsstyring, forenkling og effektivisering. Innenfor de fleste produksjoner i landbruket vil regjeringa ha forandring. Konsekvensene av disse forandringene er blant annet at (kvinne)bøndene må ta større risiko når det gjelder pris og om hun/han får levert varene hun produserer. Hvordan vil dette påvirke rekrutteringa?

Les også

Satser på lokalprodusert økomat

Ute i distriktene der kvinnebønder satser på foredling av melk til ost, gir samvirkebedriften TINE god trygghet. Kristin Vågen i Tingvollost med produksjon av verdens beste ost «Kraftkar» hadde ikke turt å satse uten å vite at TINE har mottaksplikt på mjølka. Det er godt å ha TINE i ryggen om noe uforutsett skulle skje. Derfor er det viktig at vi har sterke, bunnsolide, norske samvirkebedrifter i ryggen. Dersom den norske forbruker skal få nyte godt av matmangfoldet må kvinnegründeren ha noen å støtte seg på. Kvinnebedriften Eiker Gårdsysteri sier nøyaktig det samme. De hadde aldri turt å satse uten TINE’ s mottaksplikt.

Geitebøndene er kanskje de som blir hardest rammet i regjeringas nye landbruksmelding. Det er foreslått at geitemelka skal ut av markedsordningen, - altså har de ikke noe sikkerhetsnett rundt det å få levert geitemelka. Konsekvensene blir at mange unge geitebønder som nettopp har satset friskt, investert i en framtidsrettet produksjon, kan måtte gi seg. Dette fordi inntektsgrunnlaget blir for usikkert. Dersom markedet skal styre melkeprisen kan det bli for dyrt å hente melka hos de lengst unna meieriet.

Les også

Isplommevin - made in Skotselv

Markedsordningen har fungert bra siden 1930. Den sikrer lik pris over hele landet, trygghet for bonden og rekruttering til landbruket. Dersom matproduksjonen ute i distriktene svekkes, vil dette også ramme andre bedrifter. Hver gård gir arbeid til mange flere enn bare den enkelte bonden.

Matproduksjon ute i distriktene handler også om matberedskap og sikkerhet i hele landet. Hva gjør vi krisesituasjoner dersom vi får naturkatastrofer og utbrudd av smittsomme dyresykdommer? Hva er da best, enten få gigastore driftsenheter, eller mange små og mellomstore, spredt rundt om i distriktene?

Kommentarer til denne saken