Å leve og la dø

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

KommentarThea Øen Tandberg skriver i Bygdeposten at før påske hadde hennes skole besøk av en prest og en humanist som diskuterte etiske dilemmaer rundt blant annet eggdonasjon og eutanasi (aktiv dødshjelp). Det er prisverdig at skolen tar slipper til for en så viktig debatt.

Selv konkluderer Thea Øen Tandberg med at flere burde hatt et mer darwinistisk syn på livet. Visste du at mennesker og grantrær har så mye som 50 prosent likt arvestoff?

Det er jeg enig med henne, og jeg tror dette innbefatter hjelp til selvbestemt frivillig dødshjelp i en terminalfase. Thea Øen Tandberg skriver videre at det er snakk om liv og død - det mest naturlige for alt som lever. Og meningen med livet, satt helt på spissen, er å dø. Vi blir født, vi formerer oss, og etter det skal vi dø. Og det er riktig. Men både til og underveis trenger noen hjelp av helsevesenet for å komme videre. Og noen trenger hjelp til å forlate livet.

Det er et faktum at nesten halvparten av alle døende ved sykehjem ikke får god nok lindring og har store smerter. Videre er det et faktum at uansett kan ikke alle pasienter få god nok lindrende behandling. Metoder som da brukes i Norge, er neddoping. Ellers er det i Norge aksept hos helsepersonale om at hvis pasienten er døende, kan en lege i praksis i hemmelighet gi dødelig dose uten særlig grunn til å frykte straff Er det egentlig etisk forsvarlig?

Vi finner etter min oppfatning det et godt system for dødshjelp i Oregon der loven om verdig død har fungert i snart 20 år. Ytterligere noen delstater har innført samme type lov, og nå står New York og 20 amerikanske stater på terskelen for å legalisere dødshjelp etter at California fikk sin lov med virkning fra sommeren 2016. Dette torde motbevise at ordningen er etisk svak.

Et nettverk av danske leger yter nå aktiv dødshjelp til syke pasienter, selv om det er ulovlig og straffbart. Den danske legen Svend Lings forklarer at han ser det som sin moralske forpliktelse at hjelpe syke personer med å dø. Lings sier at han at som lege ikke kan se på at folk skal hoppe ut foran et tog eller skyte seg selv. Hvorfor kan folk ikke få lov til at sove inn på en ordentlig måte har han uttalt til siger han til Radio24syv.

På foreningens hjemmesider kan vi lese at i et moderne demokratisk, humanistisk samfunn mener mange at det er innlysende at den enkelte skal ha rett til at råde over sitt eget liv og treffe beslutning om opphør når summen av sorg, angst og lidelse overstiger det positive livsinnhold. Her er overformynderi overflødig. Adskillige opinionsundersøkelser har da også samstemmende vist at langt størstedelen av befolkningen er for aktiv dødshjelp.

Mange har tatt avstand til dødshjelp under henvisning til at man i dag råder over så effektive smertelindrende midler at den bitre, smertefulle død ikke lenger er en trussel.

Det er jo ikke sant Svend Ling. Den langsomme, smertefri død er en illusjon. Mange lidelser gir fortsatt så svære smerter eller andre symptomer at kun en form for narkose hjelper. Hvis man er i narkose, må man holde sengen, men det kan ingen tåle, så bare av den grund vil man dø før eller senere. Der er altså under alle omstendigheter tale om en form for aktiv dødshjelp. Det er kun et spørsmål om mengde medisiner og tidspunkt for dødens inntreden.

Videre hevder Leger for aktiv dødshjelp at legene har fått lov til å spille en alt for stor rolle i debatten. Innførelse av aktiv dødshjelp er først og fremst et allmennmenneskelig, moralsk spørsmål, ikke et legespørsmål. Det krever ingen høyere utdannelse å hjelpe en nødstedt med at drikke et glass.

Ønsket om å kunne få aktiv dødshjelp har alltid vært der. Det eneste som mangler, er den gode vilje. Hva gir oss rett til å nekte et lidende menneske å velge å dø på en verdig måte? Skal vi påtvinge andre våre egne livsanskuelser? Er det ikke et kynisk samfunn som overlater sine mest lidende medborgere til deres skjebne?

Slik jeg ser det, er selvbestemt frivillig hjelp til å dø – voluntær eutanasi – ikke et valg mellom liv og død. Det er et valg mellom to måter å dø på. Derfor er dødshjelp også god livshjelp.

Ole Peder Kjeldstadli

Leder Foreningen Retten til en verdig død

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags