– En skam å verne dette misfosteret av et kontorbygg

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Jeg satt som representant for Arbeiderpartiet i Modum kommunestyre fra 1983 til 1991. En gang i denne perioden skulle kommunestyret ta stilling til om det skulle bygges kulturhus ved siden av rådhuset. I så fall hadde kommunen plikt til å gi planoppdraget til Erik Ødegaard.

Høyt og lavt: På tidlig 1960-tall hadde nemlig Ødegaard vunnet arkitektkonkurransen om Modum rådhus med mottoet Høyt og lavt. Det var i første omgang bare den høye delen som ble bygget. Åtte etasjer sto ferdig i 1965. Når det mer enn 20 år seinere skulle bygges et lavbygg ved siden av høyblokken, måtte det tegnes av Erik Ødegaard.

Jeg tok til orde for å velge en annen tomt. Kulturhus et annet sted i bygda (om nødvendig i Åmot eller Geithus) ville være en rimelig pris å betale for å komme unna denne kontrakten. Jeg mente – og mener fortsatt – at det fysiske arbeidsmiljøet for kommunens kontorarbeidere var skandaløst dårlig i rådhuset. Jeg mente – og mener fortsatt – at Ødegaard av den grunn hadde diskvalifisert seg som leverandør av arkitekturtjenester til kommunen.

Høyremannen Per Mørk, skogeier på Sønsteby og selv arkitektutdannet, var i mange år leder av kommunens byggekomité, til tross for at Modum var AP-styrt. AP-ledelsen hadde tillit til Mørk i denne rollen. Denne tilliten kunne gjøres til tema for en masteroppgave i politisk historie: Hvorfor akkurat dette unntaket fra regelen om konsekvent AP-styre – og hvilke konsekvenser fikk det?

Mørk var like entusiastisk for studiekameraten Erik Ødegaard som jeg var kritisk. Mørks standpunkt vant fram i kommunestyret. Kulturhuset ligger der det ligger og ble som det ble. Noen underlige detaljer, noen løsninger som ikke var så praktiske – men bevares – vi kulturhusbrukere har mye glede av byggverket. Verre er det hvis kulturhuset blir en del av begrunnelsen for å vedlikeholde kontorbygget.

Hvem foreslår vern? Rapporten Verneverdige bygninger og kulturmiljøer i Modum kommune fra juni 2017 er ikke personlig signert, men står for to firmaers regning, Hvilke medarbeidere i disse selskapene som er ansvarlige for vurderingene og hvilke kvalifikasjoner de har, er ikke nevnt. Det nevnes imidlertid i utredningen at fargebildene er tatt av kulturminneconsult ved Liv Marit Rui og Kulturminnekompaniet ved Unni Broe.

Liv Marit Rui har fortalt meg at det ene selskapet er et enkeltpersonforetak. Det andre er et aksjeselskap med én ansatt. De to har utdannelse som henholdsvis etnolog og arkeolog. Begge har lang erfaring i å utarbeide slike rapporter og konsekvensutredninger for kommuner og andre utbyggere.

Modum-oppdraget deres omfattet i utgangspunktet ca. 900 tidligere registrerte bygninger. I tillegg ble det utført 79 nyregistreringer. Både Modum kommune og Fylkeskommunens kulturvernavdeling var involvert underveis i arbeidet med rapporten, spesielt med hensyn på hvilke kulturmiljøer som i rapporten skulle foreslås vernet.

Hvorfor vern? Det er utelukkende kulturhistorisk verdi som er blitt vurdert, og dette har skjedd ut fra faste kriterier. Kriteriene beskrives på Riksantikvarens nettsider. Kulturminneconsult og Kulturminnekompaniet har ifølge Rui ikke satt seg inn i den enkelte bygningens estetikk eller hvordan bygningen fungerer – dette falt ikke inn under oppdraget.

I en bildetekst skriver Rui og Broe blant annet dette om rådhuset: «Valget av skifer og furu gir bygget særpreg. Skifer er også brukt innvendig, sammen med gulvheller av serpentin fra Modum».

Rui og Broe siterer Åsmund Thorkildsen, direktør på Drammen Museum og arkitekturkjenner. Thorkildsen sier at Modum rådhus er «Chicago-inspirert» og forklarer at dette er en arkitekturretning utviklet fra slutten av 1800-tallet basert på skyskrapere med bærende stålkonstruksjon og glassfasader. I Chicago ved århundreskiftet bygde man slik for å spare plass. Ved Vikersundet på 1960-tallet var det ikke slike hensyn.

«Høyt-lavt-prinsippet var internasjonalt moderne. Denne er av de mer vellykkede. Særlig på grunn av kvalitetene i materialene, men også med luft og grønt rundt seg – slik at det rent arkitektoniske kommer mer til sin rett, og blir en fin kontrast til det gamle rådhuset», skriver Rui og Broe i sin begrunnelse for å foreslå varig vern.

Varig vern vil være en ulykke. Selv har jeg vært inne på riving av rådhuset. Jeg har likevel latt meg overbevise om at det i nyere tid er investert altfor mye i ny heis og miljøvennlig oppvarming. En bedre idé er derfor å selge huset til noen som vil utvikle det til boligblokk.

Hvis kommunen kjøpte Wahl-bygget og utviklet det til bibliotek m.m., ble det frigjort arealer i kulturhuset som deler av administrasjonen kunne flytte inn i. I Vikersund, Geithus og Åmot finnes det plass til resten av kommunens kontorfolk – eller dette kan skapes, i eksisterende hus.

Min mening er at Modum kommune har tapt nok på dette misfosteret av et kontorbygg, ved å måtte slite med det i 55 år som arbeidslokaler for administrasjonen. Det vil føye skam til skade, hvis Ødegaards åtte etasjers tabbe skal hedres som kulturminne og derfor bevares, i stedet for å kunne bygges om til annen bruk.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken