Gå til sidens hovedinnhold

Påsketro

Artikkelen er over 4 år gammel

Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

Redaktøren inviterer visst ikke til debatt om påskens innhold.

Han ytrer seg likevel i lederen «Du skal være sterk i troen» slik at det er fristende å gå inn i en samtale om temaet.

Jeg skriver dette etter at jeg har vært i en kirke og deltatt i påskedagens gudstjeneste. For meg er kirkegang en måte å få del i noen av vår kulturs dype røtter. En av disse røttene er rett og slett troen at Jesus sto opp av graven.

Livet seiret over døden. Tilværelsen har et håp. Dette håpet er ikke blåøyet optimisme. Vi erfarer dødens grumme virkelighet i livet. På tross av det får vi ha et håp. Jeg tror at dette håpet gjør noe med oss. Påsketroen gir oss mot til å møtet virkeligheten slik den er. 

Les også

Sterk tro kreves

Er troen på oppstandelsen sannsynlig?

Vurdert ut fra fornuft og erfaring er den vel ikke det. Likevel kjenner jeg at troen ligger urokket. Det er ikke med fornuft og erfaring vi bedømmer kjærligheten. Det er heller ikke fornuft og erfaring vi bygger på om vi kjenner oss omsluttet av godhet. Dette er noe som sitter i kroppen.

Noen ting er det ikke bra å gruble for mye over. Slik er det også med troen. Min tro sitter i kroppen, mer enn den sitter i hodet. Jeg vil heller tviholde på troen som en av vår kulturs røtter, enn jeg vil ofre den for tankens skyld.

Kommentarer til denne saken