Skolesaken i Krødsherad – endelig en langsiktig løsning eller bare noen nye «pauseår»?

UENIGE: Aps Ordfører Gustav Kalager (f.v.) vil ha to skoler, varaordfører Linda Aaskjær (Ap) er usikker, mens Per Kristensen (H) vil ha én skole Krødsherad

UENIGE: Aps Ordfører Gustav Kalager (f.v.) vil ha to skoler, varaordfører Linda Aaskjær (Ap) er usikker, mens Per Kristensen (H) vil ha én skole Krødsherad Foto:

Av

Skolesaken i Krødsherad har vært en prosess i godt over tre år nå, og den har ikke alltid vært like lett å følge.

DEL

SKOLEDEBATTEN I KRØDSHERADDet har vært krefter som har dratt i ulike retninger og valgkampen i 2015 ble også en merkelig periode i prosessen. Her gikk alle partier til valg på to skoler. Dette til tross for at kommunen var midt i en kartlegging av skolene, igangsatt av… nettopp de samme politikerne.

Jeg har også undret meg over argumentasjonen og ikke minst rekkefølgen på argumentasjonen i saken av og til. Både i befolkningen og blant politikere opplever jeg å erfare fundamentalt ulike utgangspunkt for saken. Er vi misfornøyde med skolene våre i dag? Nei, det tror jeg ikke. Mistrives barna våre? Kanskje noen, men de fleste har det bra. Hvorfor skal vi endre da? Dette spørsmålet er det mange som spør seg.

Bakgrunnen for skolesaken i dag handler ikke om misnøye. Den handler om at vi har to skolebygg som ikke holder mål! Faktisk er bygningsmassen i så dårlig forfatning både med tanke på HMS, byggeteknisk standard og ikke minst funksjonalitet, at det i to uavhengige utredningsrapporter konkluderes med total rehabilitering. DETTE er grunnen til skolesaken. Det MÅ investeres store summer fra kommunekassa, estimatet antyder 100 millioners klassen. Dette gjør at vi står ved et veiskille hvor vi har muligheten til å fortsette som før eller tenke annerledes? Strukturdebatt kommer her som en naturlig følge.

Jeg tror det er på tide å løfte blikket litt og ta dette innover seg. Jeg ønsker meg politikere som våger å tenke framover.

Therese Myrhaug, Krødsherad

Så var det de her partiprogrammene fra valgkampen. Partiprogrammer har mye makt og skal ha troverdighet. MEN når det foreligger ny informasjon i en sak (i dette tilfellet ulike uavhengige rapporter med tydelige konklusjoner, som også understøttes av forskning og aktuelle fagmiljø), bør politikk være dynamisk! Nettopp for å kunne ta forsvarlige valg og beslutninger med stor innvirkning på framtid. Beslutningen må være levedyktig i flere tiår framover – 30-40 års perspektiv må vi tenke i et samfunn som i tillegg stadig er i endring med tanke på struktur og finansielle rammer.

Hvor står vi nå? Saken skal avgjøres i kommunestyret torsdag 22. februar uten innstilling fra verken rådmann eller formannskap. Situasjonen er at politikerne står ganske alene i en beslutning med store økonomiske, sosiale og pedagogiske konsekvenser.

Vel, dette er ikke helt korrekt. Det har vært en prosess der det foreligger et grundig utredningsarbeid som er utført med god involvering av alle interessenter. Dette belyses i saksframlegget fra Rådmann. Det interessante er – hva kan vi lese ut av dette?

Det er tre strukturelle alternativer. Det er fire sentrale perspektiver som belyses i saksfremlegget:

1. Læringsmiljø/fagmiljø,

2. Kostnader/økonomi,

3. Samfunnsmessige konsekvenser

4. Øvrige konsekvenser.

Det sentrale nå blir å vurdere innspill og argumenter for og imot de ulike alternativene, fra alle de involverte partene i prosessen. Så må det foregå en vekting. Hva er viktigst?

Høyre og Bygdelista vil anbefale at kommunestyret gir sin tilslutning til Alternativ 3 – En ny skole. De begrunner dette med; «For oss er argumentasjonen i punkt en og to det som har avgjørende betydning for den gode skolen i Krødsherad videre framover. Utfordringene i punkt tre lar seg etter vår mening løse med den rette politiske vilje og strategi. Momentene i punkt fire blir for oss ikke tungtveiende». Disse partiene har utarbeidet et ryddig og saklig fremlegg til Formannskapet og jeg anbefaler at dette leses. Her foretar de en vekting og tydeliggjør både gevinster og konsekvenser, samt kommer med aktuelle løsninger og ser på muligheter.

Arbeiderpartiet ønsker å åpne for en bredest mulig politisk debatt før vedtaket i kommunestyret og vedtok (3 mot 2 stemmer) i Formannskapet at saken fremmes for kommunestyret uten innstilling. Jeg savner argumenter og synspunkter fra Ap i skolesaken. På kommende kommunestyremøte forventer jeg en tydelig og forsvarlig redegjørelse rundt aktuelle perspektiver og konsekvenser av ulike valg. Jeg håper på en konstruktiv debatt med plass til ulike synspunkter og argumentasjonsrekker fra flere parter, både tverrpolitisk og eventuelt innad i samme parti.

Dette er en vanskelig sak i et lite lokalsamfunn, der ulike beslutninger rammer personlig. Vi kjenner den jenta som har vært eneste jente i klassen hele barneskolen, som en følge av to skoler. Vi kjenner de barna som vil få lengre reisevei dersom det blir en skole enten på Noresund eller Krøderen. Skole er ikke bare skole i ei lita bygd. Men til sakens kjerne – hva er viktigst og veier tyngst? Sett utenfra er det stor sannsynlighet for at punkt en og to i saksfremlegget i de fleste tilfeller vil veie tyngst i en objektiv argumentasjon. Jeg tror det er på tide å løfte blikket litt og ta dette innover seg. Jeg ønsker meg politikere som våger å tenke framover. Vi skal ivareta egne verdier, men jeg ønsker at vi også våger å forholde oss til de evalueringer som foreligger i saken, samt kan se på dette i et større samfunns- og framtids perspektiv.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags