Hvis du vil vite noe om nordmenn, spør Statistisk sentralbyrå (SSB). De kjenner Kari og Ola nordmann bedre enn noen andre. Noe av det siste de har funnet ut og dokumentert er hva vi bruker sommerferien på. Svaret er – enkelt forklart; mer av alt.

Fakta er at vi bor stadig oftere på hotell. Vi reiser stadig oftere utenlands. Det er 50.000 flere hytter Norge nå enn for ti år siden. I tillegg er det langt flere nordmenn som eier boliger i utlandet. Antall overnattingsdøgn på campingplasser har skutt i været og antall bobiler her til lands har doblet seg på ti år. Det er 250.000 flere fritidsbåter i kongeriket nå enn for ti år siden.

Ida Bakken Tønder som er kommunikasjonssjef i NHO Reiseliv, sier til NRK at det ser ut til at nordmenn vil oppleve mest mulig. For ti år siden skulle det store flertallet «på hytta». Slik er det ikke i dag, selv om antall hytter har økt med 50.000. Ifølge Bakken Tønder er hytteferie langt mindre dominerende.

– Vi har utvidet horisonten og vil oppleve mer. Vi bruker penger på mat- og vinopplevelser, kulturtilbud, dra på spel og festivaler, sier hun til NRK.

Når jeg leser saker om den enorme velstandsøkningen vi har opplevd, tenker jeg ofte på hvordan de – som gikk ut av tiden for 30-40-50 år siden – ville reagert hvis de kom tilbake til livet her på jorden? Det vil vi aldri få vite, men det er kan likevel være en inspirasjon til noen refleksjoner. Trolig ville de trodd vi har blitt spik, spenna gærne. De ville ikke trodd det var mulig med all denne velstanden - ting vi tar for gitt og som vi har kunnet kjøpe, fordi vi tilfeldigvis var så heldige å leve i en tid da Norge innkasserte lottogevinsten. Vi som etablerte oss, fikk barn og hadde våre mest produktive år fra 1992 og framover har vært utrolig heldige og priveligerte.

Bestemora mi på Snarum het Jenny og for henne var ferie et fremmedord. Det var et slit fra morgen til kveld til hun var langt oppe i årene. Hun bar vann i bøtter til fjøset, melket for hånd og drev småbruk på en helt manuell måte fra tidlig morgen til sene kveld – sju dager i uken gjennom et langt yrkesliv. Det var et blodslit, men hun klaget aldri – var alltid blid og fant glede i de små ting; blomster, dyr og en solskinnstime med kaffe. Hun hadde så vidt meg bekjent aldri noen drømmer om stor hytte, båt, utenlandsturer eller noe annen luksus. Tror ikke hun tenkte i de baner en gang. Hun levde her og nå og fant stor glede i å se småfuglen komme om våren og at det var mye solbær og rips på buskene om høsten. Hun fikk påfyll og ladet batteriene som vi sier i dag, med for eksempel å ta katta opp på fanget og gi den en omgang kjærlige klapp.

Så kan vi gjerne si at hun – som levde fram til februar 1995 og ble opp mot 90 år levde i en helt annen tid. Det er sant, men det sier også noe om den enorme velstanden veldig mange av oss har fått ta del i og hvordan vi setter en verdi på det vi bruker tiden på. Hver gang jeg går rundt huset hun bodde tenker jeg på det hun fant glede i og forsøker å motivere meg til det samme. Det er ikke enkelt for det er sant som Ida Bakken Tønder sier; har man først fått smaken på noe mer, ønsker man stadig mer og mer av alt det gode livet kan tilby.

Vi skal unne oss å glede oss over det vi har, men faren er at vi ikke gjør det. At vi tar velstanden for gitt.