I disse dager gleder vi oss over at sommeren er her. Den meldte seg tidlig i år, ble litt borte igjen – før vi de seneste ukene har vært tilgodesett med godt sommervær. Skolene har tatt ferie, det skal reises og oppleves – dog med begrensninger på grunn av koronaviruset.

Men i dag er det helg, så la oss si som svenskene i Sven-Ingvars:

«Sommar, sommar och sol,

Havet och vinden och doft av kaprifol.

Sommar, sommar och sol,

En himmel så blå som viol.»

Det å stå tidlig opp og se soloppgangen når en ny dag gryr, er en gave. Det å se på soloppgangen viser faktisk at gjentakelser ikke trenger å være kjedelig. Og uansett hvor i verden jeg er, så er det å våkne til morgensolen den aller beste start på en ny dag.

Men før sommeren kommer, er det kraften i våren, alt som springer ut, vann som smelter i takrennene – alt som gir bud om den gode sommertiden som kommer. Ingen kan som Bjørnstjerne Bjørnson (1832-1910) skildre våren og april måned:

«Jeg velger meg april,

fordi den stormer, feier,

fordi den smiler, smelter,

fordi den evner eier,

fordi den krefter velter,

- i den blir sommeren til.»

Bjørnson var verbets dikter. Det vokser, det bryter, det stiger frem. Det skjer noe nesten i hver linje. Det er ikke hans adjektiver som først dukker opp når vi tenker på Bjørnson, det er verbene.

At denne forfatteren av Norges nasjonalsang i tillegg stadig dukker opp når begreper som «det norske», «det nasjonale» og «det moderne» skal diskuteres, gir mer enn et hint om den posisjonen Bjørnstjerne Bjørnson stadig har i dette landet, der det stiger frem, for å sitere nettstedet bokkilden.no.

Allerede har vi passert solsnu, eller sommersolverv som det heter. Det er den lengste dagen i året. I år snudde solen lørdag 20. juni klokken 2343 - det går allerede mot mørkere kvelder. Likevel er det mye sommer og mange gode kvelder som gjenstår, før høsten igjen melder sin ankomst. Klare og rene høstdager kan være vakre og deilige. Litt kaldt om morgenen, dugg i gresset, men fortsatt mulighet for en god stund på terrassen.

«Fantastisk farger og kaldere vær,

sommeren er på hell og høsten er nær,

fuglene rømmer og blomstene

forsvinner,

nyt solen så lenge den skinner.»

Noen verselinjer av ukjent opphav som fint oppsummerer den fargesprakende høsten, en tid der vi forbereder oss på den lange, kalde vinteren. For en som ikke er født med ski på beina, og som synes snø og kulde er bare plunder og heft, er det godt å vite at vinteren også kan tilbringes langt unna trikkelinjeskispor, alpinløyper, heiskøer og overfylte afterskiplasser.

Det er så man får lyst til å si som den danske forfatteren H. C. Andersen (1805-1875):

«Og det ble vinter og vannene frøs til, det var som om alt innrettede seg til begravelse.»

Men jeg erkjenner at vinter kan være vakkert. Et snødekket landskap av uskyldshvit og ren snø er fint å hvile øynene på – gjennom et vindu i en stue der det knitrer godt i peisen. Dette diktet av ukjent opprinnelse summerer kanskje opp våre tanker om vinter:

«Kong Vinter har nå satt sine spor,

på naturen vi har her oppi nord,

er det så nøye at det nå har blitt kaldt,

når det er vakkert, magisk og

hvitt overalt.»

Men nå, kjære leser – nå er det sommer og sol. Nyt dagene, varmen, badevannet, grillmaten, la humla suse. La meg si det med Erik Byes (1926-2004) ord:

«Dagen i dag - den kan bli vår beste dag.»