Culture Clash

Dani Tejada, som går på vg2 på Rosthaug videregående skole, skriver om kulturforskjellene mellom New Jersey i USA og Sigdal i Norge. På bunadbildet er hun sammen med kjæresten Kristoffer Johan Hunstad.

Dani Tejada, som går på vg2 på Rosthaug videregående skole, skriver om kulturforskjellene mellom New Jersey i USA og Sigdal i Norge. På bunadbildet er hun sammen med kjæresten Kristoffer Johan Hunstad. Foto:

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Fra New Jersey, USA, til Sigdal. Fra by til bygd. Fra et land der du prøver å overleve til et land der systemet fanger deg opp uansett. Forskjellene er store, skriver Dani Tejada.

DEL

RosthaugspaltenSiden jeg er ei jente som ikke lenger bor i landet der jeg vokste opp, kan jeg si at jeg har ganske mange tanker om de store kulturforskjellene mellom der jeg bodde og der jeg bor nå.

Måtte være god

Jeg ble født i USA, i vannkanten, i delstaten New Jersey. Jeg bodde i en by som heter Tabernaklet, et skogsområde som ligger 20 til 30 minutter fra den vakre kysten av Long Beach Island. Skolen jeg gikk på, Seneca High School, hadde litt over 1400 elever. De fleste velger idrett på skolen. Når du er god i en idrettsgren i USA, vil universitetene gi deg et såkalt idrettsstipend, og det kan spare deg fra fire år med studiegjeld. Jeg spilte basketball for skolen min, og jeg var god, noe som jeg måtte være hvis jeg ønsket å gå på college gratis.

Tøft å være voksen

Ser man bort fra presset fra skolen og fremtiden, er livet i USA, for en tenåring, lett å leve. Du har førerkort innen du er 17 år, og testen for det tar toppen tre minutter. Du har stranden 20 minutter unna og nærmeste fornøyelsespark er 30 minutter unna. Alle dine venner fra skolen er i nærheten, alltid klare for å gå ut for å gjøre morsomme ting.

For en voksen er livet mye vanskeligere. Å holde på jobben, betale skatt og regninger, og å ha barn er mye arbeid. I USA har ikke regjeringen penger til å hjelpe deg med alt. Ingen gratis legebesøk, ingen dagpenger hvis du er arbeidsledig, ingenting. Hvis du ikke har en sertifisert utdannelse, er det ingen reell mulighet for at du vil lykkes i USA. Du bor ikke i USA som voksen; du prøver å overleve i USA som voksen.

Mistet alt – dro til Sigdal

Jeg flyttet til Norge fordi alle mine eiendeler, inkludert mitt hjem, brant ned i en husbrann. Heldigvis var min mor født i Norge, og vi har mange familiemedlemmer og et hjem her. Vi har feriert i Norge hver sommer og elsker å komme hit på besøk, så sosialt var det greit for broren min og meg.

Skolen er fortsatt en stor utfordring. På videregående skole, der jeg går, er det forventet at jeg skal kunne norsk med en gang. Det første året fikk jeg ekstraundervisning i norsk, men i den gruppen var det elever som hadde vært her lengre enn meg, og de kunne mer norsk. Jeg klarte å få tre i snitt, det første året mitt i Norge, og det er jeg stolt av. Nå er det enda større press, men jeg føler at jeg lærer noe på denne måten.

Trygt i Norge

Utenom skolen vil jeg si at Norge er et veldig rolig og fredelig sted, litt mer kjedelig enn mitt gamle liv i USA, men likevel hyggelig. Jeg bor nå i Sigdal, og er omgitt av jorder, gårder og kyr, massevis av kyr. Det er noen få fester her og der, men ellers er det ikke mye å gjøre.

Det er flere positive sider ved å leve i dette landet, mange faktisk. Støtten Norge gir til folk, er grunnen til at jeg har valgt å leve resten av livet mitt her. USA har mange flotte, spennende ting, men når jeg blir eldre, vil jeg ha et lykkelig, sunt og stabilt liv. Ikke et liv der jeg må utsette regninger og lure på om jeg har nok penger til mat. Jeg vil at mine barn skal leve lykkelige, enkle liv i en kultur som fremmer sunn livsstil, gratis utdanning og hyggelige mennesker som fremdeles er i kontakt med gamle norske tradisjoner. Jeg har dobbelt statsborgerskap: amerikansk og norsk, og jeg er stolt av begge mine land.

Artikkeltags