Elsker Holtefjell

1 Musiker: I stua har han alltid en haug med prosjekter på gang. Tittelen på plate nummer sju er klar, og i morgen, søndag, holder han konsert på Grågalten på Holtefjell. Onsdag 25. mars holder han konsert med naturfilm på Øvre Eiker bibliotek. 2 KOLBERGTJERN: En eksplosjon av lys ved Kolbergtjern. Dagfinns drøm er å treffe på bjørn på Holtefjell en gang før han dør. Foto: Dagfinn Kolberg. 3 SAREK: Fra Rapaselet i Sarek nasjonalpark. I nasjonalparken har Dagfinn møtt jerv, gaupe og bjørn. Til høsten skal han være her i 14 dager. Foto: Dagfinn Kolberg. 4 DEKKET BORD: Småfuglene lider ingen nød på Kolberg gård. Hver uke henter Dagfinn brødrester på butikken. Akkurat nå gleder han seg over at svarttrosten har kommet. – Det er en vegg av lyd her om dagen. Småfuglene overdøver til og med nye E134.

1 Musiker: I stua har han alltid en haug med prosjekter på gang. Tittelen på plate nummer sju er klar, og i morgen, søndag, holder han konsert på Grågalten på Holtefjell. Onsdag 25. mars holder han konsert med naturfilm på Øvre Eiker bibliotek. 2 KOLBERGTJERN: En eksplosjon av lys ved Kolbergtjern. Dagfinns drøm er å treffe på bjørn på Holtefjell en gang før han dør. Foto: Dagfinn Kolberg. 3 SAREK: Fra Rapaselet i Sarek nasjonalpark. I nasjonalparken har Dagfinn møtt jerv, gaupe og bjørn. Til høsten skal han være her i 14 dager. Foto: Dagfinn Kolberg. 4 DEKKET BORD: Småfuglene lider ingen nød på Kolberg gård. Hver uke henter Dagfinn brødrester på butikken. Akkurat nå gleder han seg over at svarttrosten har kommet. – Det er en vegg av lyd her om dagen. Småfuglene overdøver til og med nye E134.

Artikkelen er over 4 år gammel

Han har aldri hatt fast jobb, Dagfinn Kolberg. Frihetstrangen river for sterkt i ham.

DEL

Kjøkkenet i bryggerhuset på Kolberg gård i Vestfossen er tapetsert med indianerplakater og postkort.

Til og med i taket er det klistret kort fra hele verden.

– Kortene er minner fra en svunnen tid. Folk sender nesten ikke postkort lenger. Jeg savner det, sier Dagfinn Kolberg.

På kjøkkenbordet reiser det seg tårn av notater om nye og gamle turer.

Neste ekspedisjon er den årvisse turen til Hornborgasjøen i Sverige for å se på den mektige transedansen i april.

Bor i bryggerhuset

Dagfinn giftet seg med sin Pernille for to år siden, men han bor fortsatt aleine i bryggerhuset.

– Vi har valgt å gjøre det sånn. Jeg har behov for rom og tid for meg selv. Heldigvis er Pernille likedan.

I hovedhuset på gården bor broren og moren.

Gjennom tre tiår har skaumannen, musikeren og naturfotografen overlevd på strøjobber og frilansoppdrag.

Han har vært lærervikar og innom Hellefoss.

De siste 25 årene har han drevet med musikk, foto og filming på heltid.

Aldri hatt fast jobb

– Jeg har aldri hatt fast jobb. Jeg er nok født med en sterk frihetstrang og får ønske om å sprenge meg ut hvis jeg har altfor trange rammer rundt meg.

Naturen har alltid tatt stor plass i Dagfinns liv, helt fra barndommens turer til hytta på Junger og fram til i dag.

– Jeg pleier å si at jeg fikk naturen og skauen inn med morsmelka.

Siste året på videregående friket han litt ut, etter eget utsagn, og begynte å skulke for dra til skogs.

– Før det var jeg ivrig og skoleflink. Jeg husker godt vendepunktet. En dag bare hoppet jeg av bussen og dro ut i skauen i stedet.

Han fullførte gymnaset og gjorde et mislykket forsøk på å trives som student i Oslo. Men etter det har det vært Dagfinn og naturen.

Tidlig på åttitallet bodde han mutters aleine i ei seterbu på Holtefjell.

– Det var sterkt, oppsummerer han.

Har korka flaska

Selv i de mørkeste årene på slutten av nittitallet, da alkoholen i en periode gjorde livet tungt som bly, var naturen der for ham.

– Men jeg korka flaska for godt i oktober 1999. Siden har pila pekt i riktig retning.

Helst vil han til skogs hver dag. Bare legge i vei inn i stillheten, der kun et og annet fly bryter opp roen.

– Det er viktig for meg at jeg ikke har for mye opplegg linet opp. Jeg må ha tid til å suse rundt og dra ut i naturen.

Holtefjell har han en uslukkelig kjærlighet til.

Men nesten like sterkt er forholdet til Sarek nasjonalpark i svensk Lappland.

Der har han vært et trettitalls ganger siden han oppdaget det 2000 kvadratkilometer store området sammen med Arne Nævra i 1992.

Barn har han og Pernille ikke.

– Men jeg har to katter. Og så pinnsvina, rådyra og småfuglene.

I det hele tatt spiller han på lag med jordens små og vergeløse skapninger.

Vil dø i skogen

– Moder Jord er under angrep, og jeg taler de svakes sak. Sopp, padder og pinnsvin trenger også en stemme. Jeg står ikke på barrikadene, men prøver å formidle naturglede.

Musikeren Kolberg finner inspirasjon fra naturopplevelsene, men også fra litteraturen.

Henry David Thoreaus «Walden – livet i skogene» og Mikjel Fønhus' skildringer er to inspirasjonskilder.

– Og så føler jeg et sterkt slektskap til Neil Young.

Dagfinn Kolberg tror frihetstrangen kommer til å følge ham til siste slutt. Den siste vandringen vil han også helst gå skauleis.

– Jeg tenker stadig på å dø inntil en furulegg. På post.

Artikkeltags