Koronaviruset SARS-CoV-2, som forårsaker sykdommen covid-19, ble først identifisert i den kinesiske byen Wuhan i desember for tre år siden. Gjennom pandemiens løp har Verdens helseorganisasjon (WHO) erklært fem bekymringsvarianter (VOC – Variants of Concern) som i varierende grad har vært dominerende varianter: Alpha (Storbritannia), beta (Sør-Afrika), gamma (Brasil), delta (India) og omikron (Sør-Afrika).
Omikron-varianten har lenge vært den dominerende varianten i verden. På lørdag 26. november var det nøyaktig ett år siden WHO erklærte omikron som en bekymringsvariant. Den gang var omikron-varianten fortsatt ikke påvist i Norge.
«Det er sannsynlig at omikronvarianten er mer smittsom enn deltavarianten og vil spres til Norge. Det er så langt lite sannsynlig at omikronvarianten gir mer alvorlig sykdom. Det er for tidlig å vurdere hvor godt vaksinasjon beskytter mot smitte med omikronvarianten, men vi regner med fortsatt beskyttelse mot alvorlig sykdom,» skrev Folkehelseinstituttet i sin risikovurdering av omikron-varianten som ble utgitt for nøyaktig ett år siden på mandag.
Les også: Demonstrasjonene vekker oppsikt: «Xi Jinping! Gå av! Kinas kommunistparti! Gå av!»
For øyeblikket er det om lag 500 undervarianter av omikron som fortsatt er i sirkulasjon i befolkningen, ifølge WHO. Ingen av disse undervariantene har fått den skumle merkelappen «bekymringsvariant».
Nettavisen har spurt både Folkehelseinstituttet (FHI) og Helsedirektoratet om hvorfor vi har sluppet unna nye bekymringsvarianter i et helt år, hva som er risikoen for at nye bekymringsvarianter skal oppstå og om vi risikerer nye nedstengninger i Norge.
– Hva antas å være årsaken til at det ikke har oppstått noen nye bekymringsvarianter?
– Det oppstår nye varianter hele tiden, og vi ser nå et blandet bilde med mange undervarianter av omikron samtidig. Ingen av dem har så langt vist en mye større spredningsevne enn de andre, og dermed har de heller ikke overtatt, sier fagdirektør ved FHI, professor Preben Aavitsland, til Nettavisen.
– Bekymring blir det først om en ny dominerende variant samtidig viser seg å gi betydelig mer alvorlig sykdom hos dem som blir smittet. Altså både veldig god spredningsevne og alvorlig sykdomsbilde. Det har vi ikke sett siden deltavarianten overtok sommeren 2021. Den var fæl siden den spredte seg så godt og samtidig ga mer alvorlig sykdom. Heldigvis ble den fortrengt av omikronvarianten, som spredte seg enda bedre, sier Aavitsland.
– Det kan være tilfeldig at det ennå ikke har oppstått noen verre variant enn omikronvarianten. Det kan også være at det skal for mye til for at helt andre og farligere varianter klarer å utkonkurrere omikron, sier Aavitsland.
Nettavisen stiller assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad det samme spørsmålet.
– Det har oppstått flere mer smittsomme omikronvarianter det siste året, blant annet BA. 4 og BA. 5, men det har tydeligvis ikke vært fordelaktig for virusspredningen at folk blir mer syke. Vi ser at de nye variantene gir omtrent samme sykdomsbilde, sier Nakstad til Nettavisen.
Les også: I fjor ble julebordene avlyst – nå gir FHI grønt lys
– I hvilken grad er det risiko for at det kan oppstå en ny bekymringsvariant som er mer alvorlig enn de relativt milde omikron-variantene?
– Vi vet ikke. Deltavarianten er jo nesten utryddet, men finnes som kronisk infeksjon hos noen personer med dårlig immunforsvar. Hvis den endrer seg og sprer seg enda bedre enn omikronvariantene, så kan vi få et problem. Vi er imidlertid ikke særlig bekymret ettersom befolkningen nå har så god beskyttelse mot alvorlig sykdom etter at de fleste har vært vaksinert to-fire ganger og smittet minst én gang. Det skal veldig mye til at en ny variant klarer å omgå den sterke immuniteten mot alvorlig sykdom, sier Aavitsland.
– Bekymringen akkurat nå er knyttet til at de nyeste variantene «omgår immunitet», det vil si at antistoffene ikke fester seg like godt til dem og hindrer at vi blir smittet. Foreløpig ser man ikke endringer som gir mer alvorlig sykdom, men det at flere blir smittet lettere enn før kan totalt sett bidra til flere alvorlige sykdomstilfeller. Derfor følger vi veldig nøye med på dette, sier Nakstad.
Les også: Ny koronabølge skyller over oss: — Disse rådene blir viktige
Mindre testing globalt
Alle undervariantene deler viktige fellestrekk: De er svært smittsomme, men ser ut til å forårsake mildere sykdomsforløp enn de tidligere bekymringsvariantene.
«Hvis viruset skulle endre seg betydelig, som for eksempel en ny variant som forårsaker mer alvorlig sykdom, eller hvis vaksiner ikke lenger forhindrer alvorlig sykdom og død, må verden revurdere responsen. I så fall ville vi hatt en ny bekymringsvariant, og med dette følger nye anbefalinger og strategier fra WHO,» skriver Verdens helseorganisasjon på ettårsdagen for omikron.
WHO forsikrer om at forskere og folkehelseeksperter i hele verden fortsetter å overvåke varianter som er i sirkulasjon, og holder utkikk etter tegn på neste bekymringsvariant.
«Det er imidlertid en bekymring fordi testing og sekvensering er nedadgående globalt, og sekvenseringen som er tilgjengelig er ikke globalt representativt (mesteparten av sekvenseringen er delt fra høyinntektsland),» skriver WHO.
– WHO uttrykker noe bekymring over at global testing og sekvensering er nedadgående. Er den globale overvåkingen tilstrekkelig for å kunne oppdage nye bekymringsvarianter tidlig nok?
– Hvis en ny variant gir betydelig mer alvorlig sykdom, blir det raskt oppdaget i sykehusene, og da kan man målrettet sekvensere virus fra innlagte pasienter. Vi kan alltid ønske oss enda mer finmasket overvåking, men det er forståelig at helsemyndighetene i mange land må prioritere ressursbruken. En variant som sprer seg enda bedre enn omikron, vil jo være vanskelig å stoppe, uansett hvor raskt man oppdager den, sier Aavitsland.
– Den globale overvåkingen er tilstrekkelig til å følge med på nye varianter, men det er større forsinkelse i tallene. Vi har ikke en like detaljert oversikt over spredningen i hvert enkelt land, sier Nakstad.
– Hva skal til for at vi nok en gang må gjennomgå en ny nedstengning av samfunnet?
– Vi tror at tida for slike tiltak er over. Regjeringen har en opptrappingsplan og vil beslutte eventuelle tiltak etter råd fra blant annet Folkehelseinstituttet. Det er flere mulige tiltak før det i det hele tatt blir nødvendig å vurdere stenging og forbud, sier Aavitsland.
– Den utbredte befolkningsimmuniteten gjør at vi nå er i en helt annen situasjon enn i 2020, nesten uansett hvilken variant som dukker opp, sier Aavitsland.
– Hvis det dukker opp virusvarianter som gjør at vaksinene ikke lenger beskytter mot alvorlig sykdom, vil vi få problemer med kapasiteten i helsetjenesten, men det er ingenting som tyder på det akkurat nå, sier Nakstad.
Ny studie: – Kan bli mer sykdomsfremkallende
En ny studie fra Sør-Afrika, som ennå ikke er fagfellevurdert, har undersøkt hvordan koronaviruset har utviklet seg over tid hos en hiv-pasient med nedsatt immunforsvar (immunsuppresjon). Resultatene fra studien viser at viruset utviklet seg til å bli mer sykdomsfremkallende. Det er professor Alex Sigal ved Africa Health Research Institute i Durban i Sør-Afrika som er hovedforfatter bak studien.
– Basert på dine funn i studien, hva tror du er risikoen for at en ny bekymringsvariant vil oppstå og utgjøre en større risiko enn nåværende omikron-variant?
– Det er vanskelig å gi et nøyaktig tall, men jeg tror det er en rimelig sjanse for at vi får en mer sykdomsfremkallende variant, sier Sigal til Nettavisen.
– Logikken er at antistoffene og immunforsvaret fortsetter å øke på grunn av oppfriskningsdoser og reinfeksjoner. Viruset kan ikke på ubestemt tid utvikle mutasjoner som unnslipper antistoffene. Veien som ligger åpen for viruset da, er å utvikle bedre celle til celle-spredning (som for eksempel å få infiserte celler til å smelte sammen med friske celler), ettersom denne typen overføring er ufølsom for antistoffer. Problemet for oss er at denne typen overføring kan være mer sykdomsfremkallende, sier Sigal.