Den 8. juni 2022 sto følgende å lese på Nrks tekst-TV: «Trekker seg som ordfører»: Ordfører i Nordkapp kommune, Jan Olsen, trekker seg som ordfører i kommunen, og ber også om fritak fra alle politiske verv. Han oppgir sin arbeidssituasjon som helseskadelig. Han sier at det i lengden er vanskelig å forsvare seg mot gjentakende usakligheter, usannheter og mistenkeliggjøring, samt å håndtere provokasjoner. Olsen sier det er med sorg og fortvilelse han nå søker fritak. Dette skriver avisa Sagat.

Dette kunne vært situasjonen i Krødsherad også, hadde vi ikke hatt en ordfører og politikere som står rakrygget i skolestriden som Bygdeposten, mindretallspolitikere og andre, som ikke respekterer demokratiet og lovlig fattede vedtak prøver å trenere med alle midler. Dette burde BP og andre tenke grundig over. Er det slik våre folkevalgte skal behandles? Helliger hensikten midlene?

BP prøver i alle henseender å mistenkeliggjøre ovennevnte sak. Hva er hensikten? BPs vendetta begynner å virke sykelig. Kanskje redaktøren tenkte at han hadde strekt strikken litt for langt, da en selvoppnevnt 17. maikomité var opprettet for å etablere en egen feiring av nasjonaldagen på Krøderen. Han skrev en kommentar om at det var dumt å bryte med den tradisjonelle feiringen av dagen. Dette ville bli oppfattet som en direkte protest i skolesaken, og nasjonaldagen er ikke en demonstrasjonsdag. Feiringen ble avlyst. Merkelig hvilken påvirkningskraft BP hadde i den avgjørelsen. Har de påvirkningskraft i andre henseender også? Spørsmålet kan jo stilles? BP skrev mer i denne sammenhengen, men dette, pluss kommentaren, ble kun offentliggjort i nettavisen, det kom aldri i papirutgaven, er det borte fra nettutgaven nå også?

Det kom en kommentar fra en BP-leser i Modum om saken. Han skrev følgende: «At redaktøren i BP tar på seg hatten som formanende fredsmegler, er både fint og litt upassende. Han har jo tross alt vært leverandør av selve slagmarken der de største skadene har oppstått. Og det er vel ikke fritt for at det har vært nøret godt oppunder konflikten fra redaksjonens side. Og det er vel heller ikke tvil om, om det skulle være noen som profitterer på at en slik konflikt er betent og fortsetter å være det, så er det lokalavisa, som tørster etter lesere. Mulig jeg er litt konspiratorisk nå, men jeg håper at Kryllingene tar til seg det redaktøren skriver om ikke å ødelegge en fin og høytidelig anledning (17. Mai). Og at redaktøren fortsetter fredsarbeidet og at det han nettopp har skrevet også kan være til ettertanke for ham selv og redaksjonen han leder.»

Du verden hvor redaktør og redaksjon har latt dette synke innover seg. (Skal vel ikke ta hele redaksjonen under en kam, noen utmerker seg spesielt).

Det ble også skrevet veldig nedlatende overfor ordfører og kommunedirektør i et forsøk på å være morsom i en 1. aprilspøk. Hvor lavt går det an for en redaktør å synke? Kjennes det ingen grenser her?

Jeg har i en kommentar i nettutgaven skrevet at det som Bygdeposten skriver må tas med en klype salt. Redaktøren ble kanskje fornærmet, jeg måtte dokumentere hva jeg skrev. Vel her kommer dokumentasjonen.

Den 20. februar 2022 skrev Bygdeposten følgende:

«Fylkeskommunen har talt. Noresundanlegget er fredningsklassifisert. Settes bevaringsverdien i spill, vil Viken fylkeskommune starte en fredningsprosess av kommunehuset, samfunnshuset og svømmehall på Noresund og vedta en midlertidig fredning av bygningene. Dette kommer fram i et referat fra et møte Viken fylkeskommune hadde med Krødsherad kommune fredag i forrige uke. Fylkeskommunen vil imidlertid ikke igangsette fredningsprosessen nå, da kommunen allerede har vedtatt at anlegget skal bevares».

Hva i all verden er det som skrives her? Her beskrives en prosess som kan igangsettes hvis kommunen ikke gjør som fylke forventer, men verning er jo allerede vedtatt av kommunen. Hva i himmelens navn er meningen med å skrive slik? Er det bevisst å skrive negativt eller villedende som er hensikten? I en annen sak skrev avisen et hus på Krøderen, som hadde ligget for salg i flere måneder og som kanskje var overpriset. Han spurte eiendomsmegleren om skolesaken var årsak til at huset ikke var solgt? Finnes det virkelig ingen grenser herr redaktør? Med slike skriverier synes jeg det som publiseres i BP må tas med ei klype salt.

Det har nok vært stille for avisen og redaktøren litt for lenge, ferieavvikling kanskje? Det dukket opp en meningsmåling fra Sentio Research A/S. Norstatt A/S hadde ringt rundt i bygda, da jeg sjekket ukjente telefonnummer så jeg det var ringt fra sistnevnte firma. Siden jeg ikke hadde fått besvart anropet kontaktet jeg derfor Norstatt A/S og fikk et hyggelig svar. De så de hadde ringt meg og at det handlet om en politisk undersøkelse hvor beboere i Sandnes og Krødsherad ble spurt om hva de ville stemme om det hadde vært kommunevalg nå.

At mange ikke hadde fått med seg hvilket valg det var snakk om, var ingen overraskelse, det var et velkjent problem. Nesten uavhengig av hvor langsomt og tydelig vi ber intervjuerne understreke at det er kommunevalg det dreier seg om, så ser vi i disse tilfellene at respondere oppgir partier som ikke stiller lister i deres kommune. Misforståelsene var årsak til at SP, Rødt og FrP hadde fått 16–17 % av stemmene, og det bekreftet han. Jeg fikk også en link jeg kunne gå inn på www.pollofpolls.no Det burde flere gjøre. Der står det også følgende: «Dette er ingen måling eller prognose, men en berging med stramme forutsetninger og feilkilder».

Jeg takker Mads Mostrøen. Senior Prosjekt Manager. Head of Political Polling. Norstatt Norge A/S for svarene. Bråthen burde kanskje i det minste prøve å være mer avbalansert, saklig og upartisk. Du verden hvor lang lærevei dere har. At han påvirker en selvoppnevnt 17. maikomité til å avlyse feiringen betyr ikke det samme som at han kan påvirke et flertall i et kommunestyre til å forandre mening i en bestemt sak. Innbiller han seg at medienes press skal kunne forandre det flertallet som har stått rakrygget siden høsten 2020? Det virker nesten som nettopp det er hensikten.

Bråthen avslutter en kommentar til skriveriene om bl.a. meningsmålingen på følgende måte:

«Folketallet synker dramatisk. Det kan gi gode argumenter for en skole, men samtidig sender den pågående striden følgende signal ut av bygda: Ikke flytt dit, for der er det full krig». Dette er journalistisk lavmål. Folketallet har variert i Krødsherad i alle år. Kan han dokumentere at det synker dramatisk? Kan du dokumentere at det er full krig her? Er det noen som sender signaler ut av bygda, ja så er det ingen andre enn BP med sin partiske, ensidige journalistikk.

Lurer på hva alle professorer innen journalistikk synes om det som serveres her? Det forundrer meg at BP ikke har fått med seg at årsaken til at fem av seks i Aps kommunestyregruppe meldte seg ut av partiet, var at de skulle presses til å stemme for en skole på Krøderen, og det av 38 medlemmer, hvorav 37 var fra Krøderen. Her ble det snudd fra to skoler i bygda til en skole på Krøderen.

Tone Sofie Aglen, NrK's nye kommentator og Bjørn Myklebust i Nrk's politiske kvarter innrømmet følgende: Ingen er så dårlig til å takle kritikk som journalister.

Der topper nok herr Bråthen resultatlista.