Bygdeposten vokser så mye at det nesten føles uvirkelig

Av

Endelig en positiv nyhet i disse koronatider – i hvert fall for dem som er glade i lokalavisen sin.

DEL

Det er hyggelig å ha skikkelig med vind i seilene. Kjenne at det tar skikkelig tak og at skuta skyter god fart framover. I dag føler jeg meg litt som en skipper på en slik seilskute.

Bygdeposten har kraftig vind i seilene og vi skyter fart framover.

Det har vi gjort lenge, men vindstyrken har økt betraktelig det siste året. Det er ikke skippere eller redaktører som skaper slike resultater. Vi trekker kanskje opp hovedkursen og justerer litt underveis, men det er mannskapet som gjør jobben – hver time og alle ukens sju dager.

I disse dager kommer kanskje lokalavisens misjon sterkere fram enn til vanlig. I den situasjonen landet vårt står oppe i, er behovet for informasjon og nyheter enormt stort. Vi ser at leserne strømmer til oss og vi tror det kommer av at Bygdeposten og andre redaktørstyrte aviser som jobber etter Vær Varsom-plakaten står for troverdig journalistikk.

Tirsdag kom de offisielle leser- og opplagstallene. De siste viser hvor mange betalende abonnenter en avis har. Det andre viser hvor mange som leser avisen om det er på papir eller digitalt. Dette er offisielle tall og ikke noe vi har kokt i hop selv.

De viser at Bygdeposten nå har 6.709 betalende abonnenter. For et år siden var tallet 6.479. Med andre ord; vi har økt med 230 abonnenter på ett år.

For å finne ut av hvordan dette tallet er i historisk sammenheng, måtte jeg i dag ringe tidligere Bygdeposten-journalist Birger Moen. Han kan sånne ting og svaret er at Bygdeposten i 1988 hadde 6905 abonnenter. Vi er med andre ord i ferd med å nærme oss en historisk rekord – satt i en tid da det å ha en avis var like naturlig som å spise søndagsmiddag. Å holde en avis er ikke like naturlig i dag, men vi ser at vi har gjort spådommene om avisenes død til skamme.

De offisielle lesertallene er kanskje enda mer oppsiktsvekkende, for det er rekord: Det nye tallet er 23.600 lesere som er en økning på 8.500 lesere på ett år!

Nå skal det i rettferdighetens navn sies vi har hatt noen svært krevende og store saker i vårt dekningsområde i deler av denne tiden som har gitt ekstra mye lesing. Vi kan derfor ikke regne med at dette tallet holder seg så høyt ved neste måling, men at lesingen også uten disse hendelsene har økt mye, vet vi.

Bygdeposten er heldige som er en del av Amedia – et konsern og en avisfamilie – som trekker i samme retning.

Det er helt utenkelig at disse avisene hver for seg kunne klart å få til den veksten vi opplever sammen og hver for oss. Vi som har vært med en stund i denne bransjen – som i mange år vokste, for så brått å synke som en bryne i vann, har måttet lære veldig mye på nytt og svelge store kameler. Jeg er en av dem.

I dag kan vi lage journalistikk på bakgrunn av konkret viten. Før forholdt vi oss mye til magefølelsen. Det har vist seg å være en dårlig rettesnor.

Hadde vi tenkt likt i dag, som vi gjorde for bare får år siden, ville avisen neppe vært i live.

Det digitale taktskiftet har vært enormt. I dag er det digitalt først. Det vil si at leserne ikke lenger er tålmodige nok til å vente til neste papirutgave for å få lest nyheter. De bør helst gå ut i det ting skjer. Det må vi av flere grunner, men det mest åpenbare er sosiale medier. Når fotballag og turnforeninger har egne facebook-grupper bestående av genuint interesserte mennesker og disse gruppene oppdateres kontinuerlig under kampen, så blir det lite igjen av nytt til tirsdagsavisen.

Slik har verden endret seg. Men vi forsøker også å spare noe eksklusivt til papiravisen.


Vi ser også at den gamle refererende journalistikken, der vi i detalj skrev om scoringer etter innlegg fra venstre kant i det 82. minutt eller referater fra alle innlegg på talerstolen i kommunestyret ikke lenger gir lesing. Vi ser dessverre at det er lite interesse for å lese om at kunstnere henger opp bilder på veggene i galleriet.

Men vi ser at gode historier om mennesker, enten det er i idrettsmiljøet, i kunstmiljøet eller alle andre steder blir lest.

Vi har satset mye på næringslivsjournalistikk og har satset mer på alt det spennende som skjer på fjellet. Det har gitt resultater.

Det er å jobbe i en lokalavis er ikke en helt vanlig jobb. Det er på mange måter en livsstil. Nyhetene skjer svært ofte utenom ordinær arbeidstid. Leserne forventer at vi er det når ting skjer og vi gjør vårt beste for å klare det alene og sammen med gode kolleger i søsteravisene.

Mange er kritiske til at vi tar oss betalt for journalistikken vår. Nyhetssamfunnets gratispassasjerer skal vite at vi først og fremst er til for dem som ønsker å abonnere på avisen. Vi har ingen offentlig støtte og vi må skaffe til veie våre egne inntekter.

Annonsemarkedet er tøft, men også her gjør Bygdeposten det veldig bra sammenlignet med bransjen for øvrig. At vi har så godt grep på dette markedet er egentlig er lite mirakel.

Så til alle dere som leser oss, abonnerer på avisen og alle som annonserer hos oss – takk for tilliten.

Og til Nina, Merete, Boel Kristin, Henriette, Thormod, Torunn, Erik, Oda, Arild og Henriette og Ingrid som sørger for at vi har det rent og ryddig her; takk for at dere er en så fantastisk gjeng å lede.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken