Gå til sidens hovedinnhold

Butterfly Friends kan ikke overleve når styrer kaster kortene etter kun få uker

Leder Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for avisens holdning.

For tre uker siden var det ekstraordinært årsmøte i Butterfly Friends – en organisasjon med utspring i Modum kommune. Den ble startet for snart 20 år siden av Anbjørg Juliussen. Hjelpearbeidet skjer i Gambia, der driften omfatter en rekke skoler med til sammen 2000 elever og et par hundre lærere.

Men tilbake til årsmøtet. Det skjedde utendørs bak noen biler på en parkeringsplass i Vikersund. Det er korona og ute er vel mer trygt enn inne. Til dette møtet forelå det en nær 60 siders rapport om det avtroppende styrets bekymringer og klare råd om veien videre.

Dette styret ble valgt i september og det bør ringe noen alarmklokker når de velger å kaste etter kun noen ukers arbeid. Det er ikke første gang styrer og ledere og nestledere så å si går på dagen fra organisasjonen.
Modumkvinnen Tanja Tyberg Grøterud er en av dem. Hun trakk seg til nyttår i 2020 etter kun noen måneder. Så ble det valgt en midlertidig leder som satt til september. Da ble et nytt styre valgt og de trakk seg nå i januar. En av dem som ble valgt i september trakk seg allerede etter seks uker.
På det ekstraordinære møtet for tre uker siden ble grunnleggeren av Butterfly Friends, Anbjørg Juliussen valgt som leder. Det er visst nok også et styre som skal sitte midlertidig fram til nytt ordinært årsmøte. Hvorfor velger dyktige mennesker å trekke seg så hyppig? Har organisasjonen et «skyggekabinett» som trekker i andre tråder enn det styret gjør? Det er i hvert fall et betimelig spørsmål.

I 2015 trakk daværende styreleder Gotfred Rygh seg med umiddelbar virkning fordi det ble igangsatt bygging av en skole i Gambia uten styrets godkjenning.

I Bygdeposten har det vært flere leserinnlegg fra mennesker som gikk inn i organisasjonen med det mål for øye å drive hjelpearbeid, men som åpenbart har endt opp interne uoverensstemmelser. Det har vært like mange tilsvar fra diverse styrer, der svaret har vært at de som ytrer seg kritisk, enten ikke har forstått eller ikke vil organisasjonen vel. Det er en merkelig holdning. Er det noen som går inn i en slik organisasjon med det mål for øye å ødelegge noe? Neppe. Hvorfor skulle de det? Eller er det ikke rom for å tenke nye tanker i organisasjonen? De spørsmålene bør styret stille seg.

Kan en organisasjon som Butterfly Friends – som ene og alene lever av folks givervilje – overleve med så hyppige skifter i styret og åpenbare konflikter internt? Har en slik organisasjonen råd til at solide krefter kaster kortene av en eller annen grunn kun uker etter at de ble valgt? Svaret er selvsagt nei. Det å drive hjelpearbeid i et afrikansk land er bra, men det er også fallgruver og det krever en solid organisasjon i Norge som er stabil over tid.

Det er utvilsomt vært langt ned et stort arbeid i Gambia i regi av organisasjonen. Men ansvaret for 2000 elever og 200 ansatte er enormt. Har det blitt for stort? Hvordan har de tenkt å drifte dette videre inn mot 2030 for eksempel? Når det avtroppende styret skriver i sin rapport at dagens driftsmodell ikke er bærekraftig, antar vi at de har belegg for det. En så stor organisasjon og den økonomiske driften av den krever mye og kan ikke skje etter en tanke om at det løser seg nok.

I rapporten står det også at noen elever skal ha uttrykt frykt for å gå på skolen. «Fra Gambia har styret fått tilbakemeldinger om at elever føler seg utrygge på skolen på grunn av ledelsen i Gambia sin måte å håndtere saker på. Det handler her om irettesetting av elever som ikke er i tråd med ideologien vi driver etter. Et eksempel på dette er at det kreves at elevene må komme på skolen i svarte sko. Hvis ikke de har det må de forlate skolen og gå hjem. Dette er på ingen måte noe vi kan eller vil stille oss bak. Butterfly Friends driver skoler for fattige barn i Gambia, og kan da ikke kreve at elevene skal ha en viss type sko for å få lov til å komme på skolen. Nå barna har gitt informasjon til sine faddere om episoder som ikke er greit og tatt det videre til styret – hevnes barna i form av uttrykk som «jeg skal vite hvem som sladrer» etter at vi har tatt dette opp med ledelsen. Det skal også angivelig ha vært utført vold mot elever i form av slag med hånd og pekestokk. Noen elever påstår at leder beslaglegger barnas eiendeler uten å levere dem tilbake.»

Dette er altså skrevet av det som fram til nyttår uke var det lovlig valgte styret i organisasjonen. Det bør være alarmerende lesing for flere enn de som førte dette i pennen? Det er så alarmerende at egentlig burde noen helt uten bindinger til miljøet rundt skolene i Gambia til å se på sakskomplekset med helt nye øyne og få ryddet opp. Statuere noen eksempler og fjerne de som eventuelt står bak denne ukulturen. Når styret er så konkrete som de er, er dette neppe tatt ut av løse luften.

Butterfly Friends lever av en ting: Tillit. Det er en tillitserklæring når noen velger å betale sitt fadderskap hver måned. Det er en tillitserklæring når elever på Buskerud videregående hvert år har en aksjon til støtte for Butterfly Friends. Uten tillit vil alle slik organisasjoner falle sammen som et korthus. Ansvaret de har tatt på seg er stort – kanskje for stort?


Kommentarer til denne saken