Buskerud har Norges største andel rødlistede dyrearter: – Ikke overraskende

BUSKERUD: Tall fra Artsbanken viser at det er 73 dyrearter som er rødlistet i Buskerud, flest i hele Norge.

– Vi ser at i Buskerud, langs kysten og i indre oslofjordområdet finnes det mange truede arter, sier Sverre Lundemo, seniorrådgiver i naturmangfold for WWF Verdens naturfond WWF Verdens naturfond (World Wide Fund for Nature).

Han forteller at det først og fremst skyldes naturgitte og menneskeskapte forhold.

– Kalkrike bergarter en rekke steder gir en rik flora. Ved kysten er det godt lokalklima hvor varmekjære arter trives. Det er stor variasjon i naturen som legger grunnlag for mange arter, sier Lundemo som ikke er overrasket over at det er mange rødlistede arter i Buskerud.

Buskerud topper listen

WWF Verdens naturfond jobber med å verne mangfoldet av arter og økosystemer på land og i havet, å sikre bærekraftig bruk av fornybare ressurser og å bekjempe klimaendringer og overforbruk av ressurser.

Med dyrearter menes amfibier og reptiler, fisker, fugler og pattedyr. Lundemo sier at når mennesker og naturen konkurrerer om plass, er det ofte naturen som må vike.

– Historisk sett har mennesker bosatt seg der det er gunstige leveforhold. Der mennesker bosetter seg, er det også et godt levemiljø for mange arter, og da blir det fort trangt om plassen. I Buskerud finner man flere store byer og mange tettsteder. Det fører til en del truede arter, sier Lundemo.

Det som påvirker artene aller mest er ifølge Artsdatabanken hvordan vi bruker naturen. Da særlig arealendringer.

– Det er endringer av arealer påvirker naturen negativt. Det som inngår i dette er enkelt oppsummert utbygging, jordbruk og skogbruk. Man endrer spillereglene i naturen. Når vi endrer livsvilkårene for artene som lever i naturen, endrer vi balansen i naturen. Noen arter kan dra nytte av det, men flertallet gjør ikke det. I sum får vi en fattigere natur og flere truede arter, sier Lundemo.

Under kan du se en bildeserie over alle de 73 rødlistede artene fra Buskerud:

Bildeserie

Her kan du se alle de rødlistede artene i Buskerud

Den største trusselen

Den første utgaven av rødlisten kom i 2006. Deretter ble den oppdatert i 2010 og 2015 før den listen gjeldende kom i 2021. Tallene for Buskerud fra de to første utgavene var ikke mulig å oppdrive, men i 2015 var antallet rødlistede arter i Buskerud 70, tre færre enn i dag.

– Menneskelig aktivitet påvirker natur stadig mer. Det bygges mer, og det snauhogges (hogst av større arealer, journ.anm.) stadig nye områder. Vi har ikke noen fullgod oversikt over hvor mye natur som forsvinner, men vi har en oversikt over urørt natur, og den forsvinner det mer og mer av, sier Lundemo.

– Hva ser du på som den største trusselen mot det biologiske mangfoldet?

– Godt spørsmål. Det er mange faktorer som spiller inn, men skogbruk er nok den store trusselen. De aller fleste truede artene lever i skogen, derfor må vi få fart på skogvernet og få vernet de mest verdifulle områdene. I tillegg trengs det langt sterkere miljøhensyn i skogbruket. Vi trenger økt bruk av andre hogstformer enn snauhogst, slik at det blir større variasjon i trærnes alder, flere arter av trær og langt flere døde trær i skogen. En mer variert skog er en skog med rom for langt flere arter.

Konsekvensene

Konsekvensene av artsutryddelse vil til slutt ramme oss mennesker.

– Når naturen blir mer artsfattig, blir den dårligere i stand til å håndtere klimaendringer. Det er mange goder naturen gir oss som vi tar for gitt, og som vi ikke tenker over i det daglige.

– Naturen gir oss vannet vi drikker og luften vi puster. Den beskytter oss mot flom og ras, og den gir oss medisiner, naturopplevelser og arbeidsplasser. Når vi mister stadig mer av naturen, mister vi også livsgrunnlaget vårt.

Forvaltningen av ulv i Norge skaper stor debatt hvert år. Ulven er en av fire arter som er kritisk truet. Ifølge Miljødirektoratet har Stortinget satt som mål at vi i Norge skal ha fire til seks årlige ungekull av ulv.

Lundemo er ikke spesielt imponert over forvaltningen av ulv og andre rovdyr her til lands.

– Rovdyrene er en del av variert og intakt natur. Med årlig lisensjakt, i så stort omfang som foregår i Norge, vil den norske delen av ulvebestanden aldri slutte å være kritisk truet. Måten Norge forvalter sine rovdyr på står i skarp kontrast med både vårt nasjonale lovverk, internasjonale forpliktelser og hva vi forventer av andre land. Istedenfor å holde ulven på et så lavt nivå, burde norske politikere og forvaltning heller jobbe mer for sameksistens.

LES OGSÅ: Tommy støtte på påkjørt og etterlatt rådyr: – Vanvittig dårlig gjort

Fremtiden

Samtidig er Lundemo optimistisk med tanke på fremtiden.

– Til tross for den negative utviklingen vi har sett de siste årene, forblir jeg optimistisk. Før jul vedtok verdens land en ny naturavtale som har som mål å stoppe og reversere tapet av natur allerede innen 2030. Norge ønsker å gå foran i implementeringen av avtalen. Regjeringen har lovet å komme med en egen handlingsplan allerede neste år. Det er økt oppmerksomhet rundt viktigheten av å ta vare på natur, og det er mange som ønsker å skape en forskjell. Det gir meg håp.

Lise Davanger Häusler er naturforvalter i Drammen kommune. Hun forteller at de har en plan for å bevare naturmangfoldet her i Drammen.

– Det er som han (Lundemo, journ.anm.) sier, det er stor variasjon av natur her. Det er mye forskjellige planter og derfor også mye forskjellige dyr. Drammen kommune har så vidt begynt på en temaplan for naturmangfold, så vi håper at en sånn plan kan gi bedre oversikt over hva vi har og hvilke tiltak kommunen bør gjøre for å ta vare på naturmangfoldet, både dyrearter og natur, sier hun.

Også Häusler er positiv til fremtiden.

– En plan hjelper jo, men det er mye nedbygging. Det er et generelt problem, særlig langs Oslofjorden og områder hvor det bor mye folk, men jeg ser lyst på det.

LES OGSÅ: Gaupe felt i Kongsberg – stanser jakta i drammensregionen