«Postmann» i skogen

Turorientering: Her kommer «skogens kongekrabbe» fram til første post. En personlig seier for en som fram til nå har hatt et veldig fjernt forhold til orientering. Det er faktisk mye mer spennende enn jeg trodde på forhånd. Absolutt å anbefale.

Turorientering: Her kommer «skogens kongekrabbe» fram til første post. En personlig seier for en som fram til nå har hatt et veldig fjernt forhold til orientering. Det er faktisk mye mer spennende enn jeg trodde på forhånd. Absolutt å anbefale.

Artikkelen er over 1 år gammel

Jeg har alltid lurt på hvorfor folk vaser rundt i skogen på jakt etter oransje og gule «poster». Men man er da bare 50 og vi vil da ikke ha ord på oss for å være forutinntatt.

DEL

I det jeg svinger inn på parkeringsplassen på Furumo synes jeg faktisk litt synd på Jens Kristian Kopland som har vært fryktløs nok til å hjelpe den «halte» til å gå.

Han er leder i Modum O-lag, eier PWT Travel som tar med orienteringsløpere ut på tur verden rundt og så har han en tredjeplass i NM. Går dette galt er det i hvert fall ikke lærerkreftene det er noe i veien med. Men selv den dyktigste pianist har sikkert elever som aldri kommer lenger enn «Lisa gikk til skolen.»

Innover moane

– Vi setter ut 100 poster til turorientering i hovedsak i Modum. Det er veldig mange som tar disse postene i løpet av sommeren. Alle kartene er samlet i en konvolutt. De får man kjøpt på Euronics i Vikersund, Bottolfs Sport, Nygård Sport, Circel K på Sysle og YX i Geithus. Den koster 250 kroner. Og for det kan du ha utrolig mye moro, sier Jens Kristian og viser oss kartet og ber oss ta «tommelgrepet.»

– Det er lurt å holde tommelen der du er. Da går det lettere å holde seg orientert på karet, sier læremesteren.

Jens Kristian er en god læremester, og jeg må snart erkjenne at jakten på disse postene er mye mer spennende enn jeg trodde på forhånd. Det er nesten med barnlig glede at jeg i løpet av et par timer på Furumo finner fem av dem.

I alle aldre

– Turorientering er veldig sosialt og det er en fin måte å komme seg ut på. Og det fine er at du kan holde på med dette fra du er barn til du er gammel.

– De eldste er godt over 80 år, sier læremesteren, som også forteller om god rekruttering til O-sporten lokalt.

– Det krever ikke mye utstyr for å prøve. Vanlig treningsklær og joggesko er mer enn bra nok. Og det er jo noe alle har, sier Kopland som selv har drevet med dette i 45 år.

Han startet da han var 12 og har ingen planer om å gi seg.

Kompass

I det vi begir oss videre innover i furuskogen og forbi hogstflater, har Jens Kristian også funnet fram kompasset fra ytterlomma på treningsjakka.

– Se her, forklarer han og viser novisen hvordan det skal ligge.

– Når du har funnet riktig kurs, lønner det seg å finne et tre å sikte på. Og så kan du gå etter den. Det er for tungvint å se på kompasset hele tiden, forklarer Jens Kristian tålmodig.

Ikke siste gang

Etter et par timer er vi tilbake ved utgangspunktet og jeg takker for en god opplæring. Det blir neppe siste gang jeg prøver dette. Overraskende morsomt var det. «Kamelen» smakte overraskende godt å svelge for skogens kongekrabbe.

FAKTA:

  • Modum O-lag setter hver vår ut 100 poster i Modum og denne gang også på Norefjell.
  • Kartene legges i en konvolutt og denne kan kjøpes for 250 kroner.
  • Hver post er utstyrt med en kode som må skrives ned og leveres inn når alle postene er funnet.
  • Passer for folk i alle aldre.
  • Turorientering er sosialt og man trenger ikke være ekspert hverken med kart eller kompass for å ha glede av dette.

BPs haikeduell: Lange «rasebein» og kort skjørt mot overvektig kollega 

Artikkeltags