Gå til sidens hovedinnhold

Astrid Emberland Grandalen sitter hjemme i sofaen med en dukke på fanget. Ved første øyekast kan det se ut som en sovende baby. 

I sofaen ved siden av seg har hun to dukker til. 

– Er de ikke fine, sier hun og lyser opp. 

«Reborn» heter fenomenet. Det er dukker som er så like ekte babyer som mulig. Både når det gjelder størrelse, vekt og farge.

Det er ulike grunner til at særlig kvinner og det over hele verden har blitt en del av dukke-miljøet. For noen er dukkene som terapi, eller en erstatning om man ikke kunne få egne barn. Andre har de fascinerende babyene til pynt eller bruker de som modeller for strikketøyet de lager. 

Astrid mener dukkene har gitt henne bedre livskvalitet, men kvier seg for å ta de med på trilletur

Første gang Astrid Emberland Grandalen så voksne damer holde på med dukker tenkte hun sitt. De seinere årene har hun fått en helt annen forståelse for det såkalte reborn-miljøet.

For abonnenter