Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
I Bygdeposten 31. august kan vi lese at Arbeiderpartiets ordfører i Modum, Ståle Versland, er misfornøyd med politireformen, og at man nå er redd for framtida til lensmannskontoret i Modum. Til det kan vi i Senterpartiet si velkommen etter. Dessverre er ikke denne kritikken troverdig for fem flate øre.
For hvor var Arbeiderpartiet da lensmannskontorene og den lokale tilstedeværelsen i Sigdal, Krødsherad og alle de 125 andre ble lagt ned over hele landet? Hvor har Ap vært når vi får rapporter om folk som ikke når igjennom på linja når de ringer etter hjelp? Hvor har Ap vært etter alle de utallige gangene brannvesen og/eller ambulanse har kommet først og må gjøre politioppgaver? Hvor har Ap vært når vi i flere omganger siden 2016 har blitt presentert store undersøkelser innad i politiet som har vist at de aller fleste politifolk med skoene på beina ikke mener reformen gir et bedre og nærere politi?
Sannheten er at Arbeiderpartiet skrev under på nok en sentraliseringsreform initiert av Høyre og FRP. Det må Ap ta ansvar for. De har ansvaret for at lensmannskontoret i Modum nå kun har åpent to halve dager i uka.
Vi sa at reformen kom til å få et sentralisert politi og svekka beredskap, gjennom færre tjenestesteder og mindre nærhet til folk. Nå ser vi resultatet. Vi har fått et politi som er mindre lokalkjent og som folk på bygda ikke aner hvem er. Responstida har økt, særlig i distriktene, det er færre som etterforsker og det er færre politifolk i operativ tjeneste.
Politireformen har ført til mer politi på data i Politidirektoratet i Oslo. Og mens lederne i politiet sier alt går bra, forteller folk med skoene på beina om dårligere sikkerhet og service for befolkningen, utslitt/gammelt utstyr, helseskadelig arbeidsmiljø for svært mange ansatte og dårligere rettssikkerhet for ofre og kriminalitetsutøvere. Dette er forhold som er uakseptable i en moderne rettsstat. Folk kan ikke lenger stole på at rettighetene deres blir ivaretatt.
Da vi i Senterpartiet kjempet mot reformen og nedleggelser av lensmannskontor, ble vi latterliggjort. «Et lensmannskontor var kun en strømregning i veggen som var et åpent noen få timer i uka.» Dette var selvsagt bare tøys og en tildekning av at man ikke var villig til å bruke nok penger på polititjenester nær folk.
I min hjemkommune Sigdal, var lensmannskontoret så mye mer. Stedbundet lokalpoliti var trygghet, det var kunnskap om lokale forhold, både geografi og kultur og det var synlighet og tilstedeværelse i lokalsamfunnet. Folk visste navnet på politifolka og terskelen var lav for å ta en prat. Politiet kunne enkelt drive forebygging, særlig blant ungdom. Hva slags tillit får man til et politi som kommer rullende fra Drammen eller Hønefoss lenge etter det har skjedd noe?
Jeg er derfor oppriktig bekymra for at besteforeldrene mine i Båseroa og Engarsroa ikke får hjelp om det skulle komme kjeltringer på døra.
Nå må noe gjøres. Vi må gjenopprette de lokale lensmannskontorene i Sigdal og Krødsherad og fylle de med politifolk, sivile oppgaver og ressurser. Vi trenger mer penger til politidistriktene, mer penger til operativt personell, etterforskning og oppgradering av utstyr. Politiet må være mer synlig ute nær folk. Dette må gjøres samtidig som man etterforsker nye typer kriminalitet. Vi må klare begge deler.
Og legg ned Politidirektoratet, som har blitt en byråkratisk mastodont uten bakkekontakt.
Dette er aktuelt i denne valgkampen fordi det spiller en rolle hvem som lokalt knytter neven mot regjeringa. Den troverdigheten er det kun Senterpartiet som har.