Gå til sidens hovedinnhold

Andersnatten og begrensning av grunner-rettigheter

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I Bygdeposten for 1. juni i år kunne vi lese om hvordan ni grunneiere «i og i tilknytning til Andersnatten» reagerte, da de ble kjent med motforestillingene mot en Via Ferrata kom høsten 2020 i form av blant annet en Facebook-gruppe «Nei til Via Ferrata i Andersnatten» med over 1200 medlemmer.

Grunneierne bemerker at: «De ivrigste klatrerne/motstanderne jobbet systematisk og var godt organisert, arrangerte møte med miljødepartementet, gikk ny førstebestigning seinhøsten 2020 som krysset planlagt Via Ferrata på to steder, tok bilder og publiserte ut motstand mot prosjektet.»

I nokså truende og frustrerte ordelag slår grunneierne fast at: «Om klatrerne vinner fram/om Via Ferrata-prosjektet blir skrinlagt: Så klatrere; dette handler ikke bare om dere. Dere skal vite at vår lojalitet som grunneiere først og fremst ligger i at vi ønsker en utvikling og flere arbeidsplasser i bygda. Skulle det ende med at dette prosjektet skrinlegges, er det dypt beklagelig.»

De ni grunneierne som er så privilegerte å ha arvet eiendomsretten til et «ikonisk» stykke Norge (prosjektredaktør Arild R. Hansen i omtale av via ferrata-konflikten i Bygdeposten 1. juni i år), føler seg forurettet over en «systematisk og vel organisert» motstand mot deres planlagte installasjoner av stålarmatur og trekonstruksjoner.

I rettsstaten Norge er eiendomsretten beskyttet av våre lover. Men – privilegiene er også begrenset ved lov. Planområdet er i kommuneplanen for Sigdal avsatt til LNF-formål (LNFR2) – Landbruks-, natur- og friluftsområder. At et inngrep som omfatter et par tonn med borebolter av armeringsjern-dimensjoner og godt over en kilometer med tykt ståltau faller inn under Plan- og bygningsloven, burde grunneiernes Eventselskap, Sigdal Aktiv, ha respektert.

Det var imidlertid først, da beundrerne av den svære steinstøtten som rager opp over et hav av skog, minnet om at kommunens natur- og kulturarv sto på spill, at lokalpolitikerne innså sin forsømmelse. De kom ikke utenom en søknad til Statsforvalteren for Oslo og Viken om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel. Da hadde grunneiernes entreprenør allerede utført et lovstridig fjellryddingsarbeider for nær en million kroner.

I Statsforvalterens svar av 21. desember i fjor på henvendelsen fra Sigdal kommune heter det i konklusjonen: «Vi mener tiltaket slik det er omsøkt kan være til skade for landskap, geologisk mangfold, naturmangfold og friluftsliv.» Forvalteren av det aktuelle lovverket er ikke til å misforstå: «Fylkesmannen frafaller derfor at det innvilges dispensasjon som omsøkt og vi vil vurdere å påklage en eventuell innvilgelse av søknaden.» For å forsikre seg om at ikke kommunens saksbehandling utelukker lovbestemt medvirkning fra andre interesser, ender Statsforvalterens uttalelse slik : «Vi anbefaler at det utarbeides en reguleringsplan som også̊ åpner for en bredere medvirkningsprosess.»

Til sammen 15 naturvern- og friluftslivsorganisasjoner som i høringsuttalelser til Statsforvalteren i Oslo og Viken oppfordret til at det ikke ble gitt dispensasjon fra gjeldende kommuneplan i Sigdal, var ikke de eneste som forsvarte Andersnattens frie natur. Allerede 13/10/20 skrev Siv Tove Tangerud Andersson i Bygdeposten: «Ja, jeg håper at det er flere enn fjellklatrermiljøet som reagerer kraftig på dette ville forslaget. Er dere klar over at dette fjellet har en nesten mytisk stilling i norsk reiselivssammenheng?» Debattanten kunne også med sin bakgrunn ha henvist til betydningen i norsk malerkunst – noe som vi i sommer kan få bekreftet ved et besøk på Blaafarveverkets kunstutstilling: «Selv har jeg åtte års fartstid som omviser på Kittelsens hjem, Lauvlia, ved Soneren, så jeg vet hva jeg snakker om.»

Andersnatten-grunneierne legitimerer sine planer med at «vi ønsker en utvikling og flere arbeidsplasser i bygda.» Dette er et kjent omkved fra eiere som hensynsløst pleier sine egeninteresser – jf. den aktuelle striden om vindkraftanlegg på land i Norge. Av ytringene fra Sigdal Aktiv framgår det at vederlaget som tilbys lokalsamfunnet med honnørordet «arbeidsplasser», er basert på ukvalifiserte overbud angående lønnsomhet og løfter om sesongbegrensede sommerjobber. Et 'entringsanlegg' i avsidesliggende Andersnatten vil bli et nytt, klønete tapsprosjekt på kollisjonskurs med nyorienteringen i norsk reiseliv: « ... framtiden er en turistnæring som ivaretar norsk natur, folk og kultur på best mulig måte» – jf. reiselivsmeldingen Meld. St. 19 (2016–2017) og tilhørende handlingsplan ved Innovasjon Norge.

Les også

Via Ferrata fra grunneiers synsvinkel

Les også

Grunneierne nekter klatrerne å sette i nye bolter i Andersnatten


Kommentarer til denne saken