All inclusive hos bestemor og bestefar. Mange har gode minner fra en oppvekst med hyppige besøk hos besteforeldre. Og sånn er det nok fortsatt. Det er all inclusive med full oppvartning fra morgen til kveld. Jeg kan fortsatt huske at jeg våknet opp hos mine besteforeldre en sommerdag. Det var fredelig i huset, solen skinte alltid, småfuglene kvitret og lukten av sommer blandet seg med lukten av nystekt brød, egg og bacon. En totalt bekymringsløs tilværelse.

Mine egne barn – som nå har blitt voksne – mener det er tre ting bestemødre frykter mest i verden, mer enn atomvåpen, global oppvarming og Putin! TKS-utsjekken er forkortelsen som trekk, kulde og sult. Trekk i betydningen gjennomtrekk er ifølge den generasjonen skikkelig skummelt. Da blir vinduer boltet. Blir det ymtet frampå litt tidlig på høsten – eller seinsommer om du vil – at det er smått med raggsokker og ekstra varme gensere, kaster bestemødre alt de har i hendene, reiser til garnbutikken og vel hjemme knatres det frenetisk i strikkepinner i en nærmest døgnkontinuerlig produksjon. Hvis det antydes at det er noen timer siden man har spist, går det kun minutter før et lite koldtbord er sirlig anrettet på kjøkkenbordet.

Ettersom kjønnsrollemønsteret er nokså intakt i seniorgenerasjonen blir punkterte sykkeldekk fikset av bestefar, som selvsagt har bygd huskestativ, sandkasse og mer til med sine egne hender. Han som en gang var stresset, har blitt verdens mest tålmodige og det gjør ingen ting om ting tar litt tid når barnebarnet vil være med i garasjen og snekkerboden. Trenger du fotballmål? Det fikser bestefar. Trenger du å bli hentet noe sted. Ikke noe problem. Besteforeldre er helt unike. Det er det ingen tvil om.

Besteforeldrehuset har en klokke som går saktere enn i barndomshjemmet og de har alltid ispinner i fryseren, brus i kjøleskapet og det er helt ok med sjokolade selv midt i uka. Det er litt mer romslige rutiner for når det er kvelden og når det er morgen. Derfor er ordet tid og romslighet noe som kan legges på toppen av trekk, kulde og sult. Dessuten er det selvsagt slik at av alle barn i verden, har de vært så heldige å få de fineste og beste barnebarna av dem alle. Det er nesten for godt til å være sant, men sant er det. Barnebarn er veldig kjekke å ha også – i hvert fall for besteforeldregenerasjonen som skal ta sine første prøvende skritt ut i en digital verden. Hvem som er stor og hvem som er liten da, har ikke noe med alder å gjøre. Veien fra fasttelefon til mobil kan føles uendelig, ispedd fremmedord og apper som er like farlige som å svi fingertuppene på en gloheit kokeplate.

Å kunne ha et nært forhold til sine besteforeldre er en gave du kan ta med deg videre i livet. Små lekne barn fulle av nysgjerrighet, kombinert med mye livsvisdom og uendelig mye kjærlighet. Det er som regel en veldig bra kombinasjon. Barn vokser og besteforeldrene blir etter hvert gamle. Men bånd som knyttes mens de er små og besteforeldrene fortsatt er i full vigør, er bånd som aldri brytes.