Kingsley gjester Filmfest Oslo med multi-Oscar-nominerte «Hugo» (ordinær kinopremiere 16. mars), der han spiller regipioneren Georges Méliès.

– Folk spør meg ofte om hvordan jeg gjorde research, sier han i et intervju med NTB i London, før avreisen til Oslo.

– Men jeg hadde ham jo rett foran meg på settet. Martin Scorsese er min rollemodell for Georges på sitt lykkeligste og mest kreative, fortsetter Kingsley, som stiller til intervju i løs lyseblå skjorte og stram mørkeblå dress.

Liker unger

De to aldrende herrene samarbeidet også om Dennis Lehane-filmatiseringen «Shutter Island» (2010). Nå dreier det seg om Brian Selznicks historie om 12-åringen (Asa Butterfield) som holder til i en togstasjon i Paris, med størrelser som Jude Law og Sacha Baron Cohen i ensemblet.

Kingsley vil ikke høre snakk om at det er en skuespillers mareritt å jobbe med barn.

– Hvem var egentlig som sa det først? I hvert fall har det tydeligvis festet seg, konstaterer han, før han legger til:

– I all ydmykhet vil jeg si at det er det reneste tøv. Jeg elsker å spille med unger. Den renheten de legger for dagen, er en velsignelse. La oss med andre ord avkrefte påstanden en gang for alle.

3D-verktøy

– Hva var din første reaksjon da du hørte at Scorsese skulle lage barnefilm i 3D?

– Jeg regnet med at han hadde tenkt grundig og entusiastisk gjennom det. Med hans status som instruktør tar han jo de fleste avgjørelser selv. Og når «Marty» bestemmer seg for å gjøre noe, har han hjertet og sjelen med. Da vet du at det blir et eventyr.

– Du følte ikke at han tok en sjanse?

– Jo, og jeg tror han elsker å ta sjanser. En av de store tjenestene han gjør oss her, er at han pusher 3D rundt neste hjørne. Formatet er blitt mer enn en spesialeffekt. Slik lyd og farge en gang ble det, er det blitt integrert som et verktøy for å fremme fortellingen.

Lys og mørke

Skjønt barnefilm: Ifølge Kingsley er det umulig å sjangerplassere «Hugo» på en rettferdig måte.

– Den balanserer. Den rommer både lys og mørke, noe som er ganske vågalt i dag, hevder han.

– Vanligvis blir vi tilbudt såkalte feelgood-filmer, uten substans. «Den gode følelsen» skal liksom komme uten at vi har gjort oss fortjent til den, nærmest som pynt. Sånne filmer har du glemt i det øyeblikk de er ferdigspilt. Denne, derimot, får du lyst til å se igjen og igjen.

– Hva tenker du når du ser dine gamle filmer?

– Det er helt spesielt å bli vitne til sin egen kronologi på den måten. Så jeg liker det, for det meste. De dårlige er jeg ikke så opptatt av. Dem pleier jeg å unngå.

– Hvilke er de dårlige?

– Det kommer jeg ikke til å fortelle deg, hehe.

– Blir du pensjonist noen gang?

– Da må i så fall noen skyte meg, sier Kingsley og ler igjen.

– Da må noen skyte meg fra en passerende bil. (ANB-NTB)

Scene fra filmen «Hugo»: