Vannet flyter fritt der Simoa starter i Prestfoss, og nåledammen vil heller ikke tas i bruk mens snøen smelter. Blir det storflom, vil vannet stige til over damkronen. Foto: Birger Moen

- Magasinene nesten tomme

Kraftprodusenter ansvarlig for tapping
Birger Moen E-post
Publisert 18.04.2008 kl 14:22 Oppdatert 18.04.2008 kl 14:22

Tips en venn på e-post:



MIDTFYLKET: De lokale kraftprodusentene er like spent som oss andre på vær- og temperaturutviklingen. Også de vil minimalisere flomfaren.

Det ene kriteriet for at vi får flom, nemlig snømengden på fjellet, er absolutt tilstede. Utfordringen er hvor raskt denne snøen smelter og renner ut i vassdragene.

Nedtappet

Bjørg Hvidsten er leder for kraftproduksjonen for Horga, Ramfoss og Modum kraftproduksjon.

Det betyr at hun har oversikt over forholdene i Horga, Simoa, Soneren og også Ramfoss.

- Hvordan er situasjonen, er dere forberedt på en kommende stor vannføring?

- Vi følger hele tiden med, og er forberedt på å ta de grep som er nødvendig for å gjøre flomfaren minimal, sier Hvidsten.

Hun forteller at vannstanden i dammene så å si er på minimumsnivå.

Åpen luke

En normal vinter tilsier at dammen til Horga kraftverk fylles opp. I fjor var det lite snø, dermed tok det litt lenger tid før magasinene ble fulle.

Nå ligger vi om lag 40 centimeter over minstenivået vi er pålagt, og det vil hjelpe forsvinnende lite å tappe ned slik at vi når minstemålet.

Magasinfyllingen i Horgesetervatnet er nå på kun 4,5 prosent.

Der hvor vannet virkelig kan stige dersom det blir hurtig snøsmelting er Simoa-vassdraget.

Det er plassert en nåledam ved Kråkefjordens utløp, rett ved Sigdalsenteret.

- Den står åpen, og der renner vannet ut uten hinder, sier Hvidsten, som ikke ser at det er andre muligheter for å gardere seg.

Hallingdal

Når det gjelder Ramfoss, så vil reguleringsmulighetene der være større.

Tilsiget er vesentlig større enn i Simoa, og regulantene oppover Hallingdal og også Ramfoss vil følge med på utviklingen slik at de forserer nedtappingen dersom flomfaren øker.

Dersom smelting og nedbør framskynder en flom, så vil tilsiget fra både Krøderen og Tyrifjorden påvirke vannstanden i Drammenselva, og Energiselskapet Buskerud (EB) samordner derfor tappingen i disse to vassdragene.

Når det gjelder regulering i Øvre Eiker, sier Runar Gustavsen, som er ansvarlig for kraftproduksjonen i Øvre Eiker Energi, at de kan regulere i Eikeren.

- Vi ser ikke at det nå er noen krise, men det er klart at en små elver, som Bingselva, vil flomme over dersom det kommer regn og snøen tiner samtidig, sier han.

Ikke mer kraft

Det foreligger altså ingen grunn til å ”spare” vann for kraftselskapene.

Når flomvannet kommer, vil ikke dette kunne tas ut i ekstra energi.

- Det skaper snarere en ulempe og kostnad, sier Bjørg Hvidsten, som forteller at inntakssiler dekkes til av skrot og søppel som følger med flomvannet.

Derfor vil det heller ikke være tapt energi alltid, om man ser damluker stå åpne og vannet flommer forbi turbinene. Det vil være som en liten gardering mot en kommende flomsituasjon.

På forsiden nå


...

Lokale artister glitret

Hva skal en med innleide kjendiser når vi har Lena Grøtterud, Runar Wam og Positiv Puls?

...

Ungdommer blottet seg for 7-åring i Øvre Eiker

To gutter i en gjeng på fem– seks ungdommer, skal ha blottet seg for en sju år gammel jente på Ormåsen fredag ettermiddag.

...

Flott syn over Midtylket

Mandag ettermiddag kunne folk se perlemorskyer på himmelen i distriktet.

...

Pus må ha pass

Katter på svensketur må ha pass allerede i romjula.