SIGDAL: Sigdalsbønder hiver seg inn i jordbruksforhandlingene med synbar skyts. De ”kler påskeveien” gjennom Sigdal med slagord og bannere.

Påsketurister på vei til fjellet vil få synlig melding om hva sigdalsbøndene føler årets jordbruksforhandlinger bør ende opp med. Store bannere vil henge på låvevegger og traktorhengere langs riksvei 287.

Men mer enn krav og harde ord mot regjeringen, vil bøndene at budskapet om ren mat og nok mat skal nå fram til menigmann.

- Halv lønn – dobbel jobb

Kay Tore Rolfstad sier en gjennomsnittsbonde tjener 160 000 i året. Og ofte jobber han dobbelt så mye som industriarbeideren, som ofte brukes som sammenligningsgrunnlag.

Rolfstad og hans kolleger mener norsk landbruk må bli tatt på alvor, at de blir tilgodesett og verdsatt slik at de statlige støtteordninger økes vesentlig.

Bøndene er forsiktige med å gå ut med konkrete krav, det er dessuten de sentrale partene som har den jobben, men bøndene i Sigdal mener at det må komme et skikkelig løft, og nevner at 100 000 vil være en nødvendig økning for enkeltbonden.

Alt fordyres

Bøndene i Sigdal opplever at situasjonen stadig blir verre. Liten inntektsøkning samtidig som kostnadssiden øker drastisk.

- Vi har ikke penger igjen til å skjøtte driftssiden, sier Rolfstad, som sammen med sine kolleger ser med bekymring på framtida. Rolfstad forteller at blant annet gjødsel stiger med 70 prosent.

- Vi ser jo at lønnsomheten er så liten at gårdbrukerne gir opp én etter én, sier Lasse Stæhr, leder av Sigdal og Eggedal bondelag. Han representerer ungdomsgenerasjonen, men vet ikke om han kan fortsette som bonde.

- Jeg kan sikkert få jobb på dagen som gir meg mye mer i inntekt, men vi er opptatt av å tenke litt mer langsiktig enn som så, sier han.

- Bøndene får rundt tre kroner literen for melk. Hvis en melkeprodusent får én krone mer for literen, så vil inntekten øke til en forsvarlig sum, sier en av bøndene, Ola Skatvedt, som med det mener å belyse at den delen produsenten får utgjør svært lite av totalen.

Sikkerhet

Bøndene føler ikke de vil ut i en ”åpen krangel” om kroner og øre. Mer viktig er å sette fokus på det som blir en stadig større utfordring, nemlig at det ikke er nok mat.

- Vi har en underdekning både i Norge og Skandinavia. Hvis vi ikke kan øke produksjonen, risikerer vi at vi får mat fra andre steder enn Norden og våre nærområder, mat av dårligere kvalitet, sier Stæhr. Han tror at med sterkere opplysning på disse faktiske forhold, så vil menigmann få en større forståelse for utfordringene norsk landbruk har.

Et annet element bøndene trekker fram er at dersom gårder legges ned, så vil kulturlandskap svekkes og forsvinne.

- Det er mye gratisarbeid vi gjør for at distriktsnorge skal framstå attraktivt for turistene. Men vi føler ikke at det verdsettes i det hele tatt, sier frustrerte sigdalsbønder, som vil bruke påskehelgen til å markere sin frustrasjon.