Men det varer bare en stakket stund. Så retter hun blikket fast mot toppen igjen. For det er dit hun skal.

- Jeg kunne aldri drevet bare med turridning. Det hadde ikke gått, sier Gina.

Den nitten år gamle Sigdalsjenta er allerede erfaren sprangrytter. Konkurranseinstinkt er påtakelig.

På stallen hjemme på gården Eikje har hun 13 år gamle Jasmijn. Hun er en nederlandsk varmblodshest som Gina bruker i konkurranser. I boksen ved siden av står to år gamle Pippa. Pippa er framtidshåpet som skal sikre Gina suksess på sprangbanen i årene som kommer. Unghesten har en spesiell plass i eierens hjerte.

Avlet hos naboen

- Pippa er avlet på nabogården, hos Nils Jamne. Jeg var nede hos henne en halvtime etter at hun var født, forteller Gina.

Derfor var hun rask med å slå til da Pippa skulle selges. Da kjøpet var i orden, kunne hun bare ta tak i grima og leie Pippa hjem.

Nå vurderer hun å selge Sjasmijn og konsentrere seg om unghåpet. Dessuten er planen å begynne på BI til høsten, og da kan det passe å «bare» ha en unghest å jobbe med.

- Men jeg skal ha minst 120 000 kroner for henne. Hun er typegodkjent og kan brukes i avl, og hun har vært klin frisk, slår hun fast.

Lange hestebein tramper etter den vevre skikkelsen til Gina på vei til luftegården. Sørpa skvetter i mildværet, og hestehodene tårner høyt til værs mens dyrene blåser oppspilte og våryre i store nesebor. Jasmijn og Pippa veier nesten ti ganger så mye som Gina, men det er hun som er sjef.

- Jeg er ganske sta

Helgen 14. til 16. februar nådde Gina Rolfsrud det foreløpige høydepunktet i konkurransekarrieren sin. Da deltok hun i Arctic Equestrian Games (AEG) i Stokke. Dette er en internasjonal konkurranse, og for Gina var det en drøm som ble virkelighet.

- Jeg tror det er en drøm for alle ryttere å delta enten i AEG eller Oslo Horse Show, og nå har jeg gjort det, smiler hun.

Hun er godt fornøyd med resultatet på sitt første store internasjonale sprangstevne. Åttendeplass av 48 startende er respektabelt.

- Jeg hadde litt nerver, men jeg er ganske sta, og når jeg setter meg et mål, gir jeg meg ikke, sier Gina.

Denne gangen red hun en klasse med hindre på 1,20 meter. I løpet av våren har hun tenkt å starte 1,30-klasse med Sjasmijn.

Dyr hobby

Selv om Gina satser for fullt, er hun klar over at det er stritt å komme helt til topps.

- Det koster mange penger, og det er lettere å bli en topprytter hvis du er gutt, rik eller har foreldre med de riktige kontaktene, tror hun.

Selv vet hun ikke helt hvor mye penger hun bruker på hestene i løpet av et år, men akkurat nå står de oppstallet hjemme, og det sparer hun noen kroner på.

Men fortsatt skal hun ha veterinær, hovslager, kraftfor og undervisning. Alt koster.

- Pappa har bedt meg sette opp et budsjett, men det har jeg ikke turt, innrømmer hun.

For tiden tar hun tredje året på videregående på Rosthaug, men dette året har ikke blitt helt som planlagt.

De to første årene tilbrakte hun med hest på timeplanen på Melsom videregående skole, men hun valgte å flytte hjem igjen i høst.

- Jeg ville gå på Rosthaug fordi det nye ridehuset skulle stå ferdig i novemer, men det er jo ennå ikke ferdig, sier hun.

Dermed har Gina måttet reise til Lier for å få undervisning. én gang i uka stabler hun Jasmijn på hengeren, så kjører pappa Halvor henne til Lier

- Men forrige uke fikk jeg hengerlappen, så nå kan jeg kjøre selv, smiler den ambisiøse ungjenta.