I utstillingen “En rose er en rose er en rose” viser Kine Nyhus at ting er i utvikling.

Prosessen å skape kunst er kunst i seg selv, er grunntanken bak årets utstilling på Sigdal Museum. Prosjektet til den unge Krødsherad-kunstneren Kine Nyhus, sammen med museumsleder Inger Astri Kobbevik, er å skape kunst gjennom utstillingsperioden 16. juni - 18. august.

– Så hva får museumsbesøkende se i sommer?

– Dette kan du si blir under intuitiv utvikling. Jeg skal jobbe frem ulike verker sittende i utstillingslokalet, smiler Nyhus, som så smått har startet sånn at hun er i gang til åpningsdagen.

I tillegg vil hun vise frem to av arbeidene hun laget som student på Strykejernet kunstskole, og som tydelig viser inspirasjonen fra det Nyhus kaller en “biomekanisk” stilretning.

– Denne stilen er den samme som i Ailien-filmene, og jeg var i tillegg veldig glad i gråtoner den gangen, sier kunstneren, som også er inne i en karriere vei som tatovør.

Rosemalingsgrafitti

Utstillingen har fått navnet “En rose er en rose er en rose”.

– Ja, vi vil for eksempel strekke og dra litt i konseptet rosemaling, og på åpningsdagen vil Kjartan Rivrud lage en rosemalingsgrafitti her for publikum. Vi har lyst til å bruke moderne teknikker på noe gammelt, og i hele min produksjon ønsker jeg å trekke frem hva ved mennesket og naturen som vi holder kjært og ikke vil miste, forklarer Nyhus.

Barnas inspirasjon

Etter et halvt år som museumsleder er Ingrid Astri Kobbevik klar for å arrangere denne utstillingen, med elementer hun brenner for.

– Jeg har alltid vært opptatt av dette med skapelsesprosessen og samhandlingen underveis. Jeg ser utviklingsprosessen som like verdifull som resultatene, og liker å sammenligne utviklingen med en rose som folder seg ut og er et kunstverk gjennom alle stadiene, forklarer Kobbevik.

En del av lokalet er enkelt og greit utstyrt med en stor tavle og fargerike tavlekritt.

– Her skal barn kunne boltre seg mens de står i dette lokalet hvor det formes kunst over det hele. Man vet jo aldri hva som vil oppstå, og det blir spennende å se hvordan barna lar seg inspirere i sine umiddelbare, naive tegninger, som jeg elsker, smiler Kobbevik.

Barnekunsten må nødvendigvis vike underveis og gi plass til nye uttrykk, men museumslederen selv vil være flittig med kamera for å få dokumentert kunstverkene.

– Denne utstillingen innbyr selvsagt til å komme flere ganger, i kraft av å ha utviklingen i fokus. Derfor avskaffer vi også inngangsbilletten, her skal terskelen være lav, smiler hun, og ønsker seg samtidig kontakt om noen har innspill og ideer.