Tiltalte Arnfinn Nesset ble i 1983 dømt for 22 drap og ett drapsforsøk.

I de snart 30 årene som er gått siden dommen i Nesset-saken, har også flere andre straffesaker gitt domstolene ekstraordinære utfordringer, med mange ofre og aktører, månedslange rettsforhandlinger, stor mediedekning og i noen tilfeller meget strenge sikkerhetstiltak.

• Les også: Partisekretæren på vitneliste

Blant de aller mest ressurskrevende er Orderud-saken og Baneheia-saken, begge i 2001-2002, og Nokas-saken i 2006-2007. Ekstra strenge sikkerhetstiltak ble satt i verk under spionsaken mot Arne Treholt i Eidsivating lagmannsrett i 1985. Svært krevende var også Bjugn-saken i Frostating lagmannsrett i 1993-1994, der tiltalte Ulf Hammern ble frikjent for påståtte overgrep mot ti småjenter i en barnehage i Bjugn kommune.

Nesset-saken

Nesset-saken - også kalt Curacit-saken - var inntil 22. juli i fjor den mest omfattende norske drapssaken i fredstid. Rettssaken startet i Frostating lagmannsrett i Trondheim den 18. oktober 1982. Den tidligere sykehjemsbestyreren Arnfinn Nesset var da tiltalt for å ha drept 25 pasienter ved Orkdal sjuke- og aldershjem med legemiddelet Curacit i årene fra 1977 til 1980.

I den fem måneder lange rettssaken trakk han tilbake tilståelsene som han hadde kommet med i politiforklaringer. Men han ble kjent skyldig i 22 drap og ett drapsforsøk, og frikjent på bare to tiltalepunkter. Dommen ble 21 års fengsel og ti års sikring, som den gang var lovens strengeste straff.

Orderud-saken

Tre mennesker ble skutt og drept i kårstua på Orderud gård i Sørum kommune i Akershus natt til 22. mai 1999. Drapene på ekteparet Kristian og Marie Orderud og deres datter Anne Orderud Paust er ennå ikke fullt oppklart - til tross for nesten to års etterforskning og to langvarige rettssaker med fellende dommer. Rettssakene pågikk i Nes herredsrett fra april til juni 2001 og i Eidsivating lagmannsrett fra januar til april 2002.

Per og Veronica Orderud ble dømt til 21 års fengsel. Kristin Kirkemo Haukeland og Lars Grønnerød ble i lagmannsretten dømt til henholdsvis 16 og 18 års fengsel. Alle ble kjent skyldige i å ha medvirket til drapene. Men det er ikke klarlagt hvem som skjøt og drepte. Inntil 22. juli i fjor var Orderud-saken ansett for å være Norges mest omtalte og omdiskuterte drapssak.

Baneheia-saken

To småjenter ble ofre i Baneheia-saken i Kristiansand, en drapssak som også fikk særlig stor oppmerksomhet. Det skyldtes både drapenes brutalitet, en langvarig og vanskelig etterforskning og to opprivende rettssaker - i Kristiansand byrett i juni 2001 og Agder lagmannsrett i januar 2002.

De to jentene på åtte og ti år ble 19. mai 2000 meldt savnet, og to dager senere funnet drept, etter en badetur i Baneheia i Kristiansand. Nesten fire måneder senere, i september, pågrep politiet 19 år gamle Jan Helge Andersen og 21 år gamle Viggo Kristiansen. Andersen tilsto og er dømt til 19 års fengsel. Kristiansen har nektet, men er kjent skyldig og soner en dom på 21 års forvaring.

Nokas-saken

Nokas-saken handler om Norges største ran og drapet på politimannen Arne Klungland i Stavanger 5. april 2004. Ranslagets leder David Toska og tolv andre menn satt på tiltalebenken under rettssakene i Stavanger tingrett fra september 2005 til mars 2006 og i Gulating lagmannsrett fra september 2006 til februar 2007. De ble alle kjent skyldige, med dommer på opptil 18 års fengsel.

Sikkerhetstiltakene var ekstraordinære ved begge disse rettssakene, som foregikk i et strengt bevoktet menighetshus på Forus i Stavanger. Væpnet politi med hunder passet på rettslokalet, og i tingretten måtte de tiltalte den første tiden stille med fotlenker. (ANB-NTB)