Rådene kommer fra årets Sofiepris-vinner Tristram Stuart. Han håper norske forbrukere, butikker og bedrifter blir mer seg mer bevisst problemet med å kaste mat.

– Matkasting er et kolossalt, globalt problem. Men det er et problem vi kan løse uten at vi må ofre noe - tvert imot så sparer vi penger, sier Stuart til NTB.

Serverte gratis lunsj

Torsdag hjalp han det norske ForMat-prosjektet å servere gratis lunsj til 2.000 personer i Oslo sentrum. Butikker og produsenter donerte matvarer som ellers ville blitt kastet. Den ender i stedet som kyllingcurry, bifflapskaus, grønnsaksgryte og smørbrød.

Stuntet kopierer Stuarts eget arrangement fra 2009, da han bød på mat til 5.000 mennesker ved Trafalgar Square i London.

– Dette er den mest imponerende matutdelingen siden Jesus brukte to fisk og fem brød til å fø fem tusen mennesker, åpnet miljøvernminister Erik Solheim (SV) sin appell til lunsjgjestene.

En holdningsendring har skjedd på bare et par generasjoner, ifølge Solheim.

– Mine besteforeldre kastet aldri mat. Aldri. Det var synd og galt i religiøs forstand. I min mors generasjon var det en selvfølge å spise opp maten og spare på restene. Men i dag er det blitt helt akseptabelt å kaste mat, sier Solheim.

Formatprosjektet har som mål å redusere matkasting med 25 prosent innen 2015. De håper forbrukervennlig informasjon på nettet vil hjelpe. Og håpet er å få utgitt en kokebok med gode råd og kanskje en app som viser hva du kan lage av matrester.

Finner fullgod mat

– Det er helt utrolig hvor mye som kastes, mener friganer Sunniva Haukbjørk Vetland. Hun lever utelukkende på mat som ellers ville bli kastet.

Det er ikke av fattigdom og nød Sunniva plukker mat fra konteinere. Det er av politisk overbevisning.

– Jeg spiser kjempegodt. Mye bedre enn jeg ville hatt råd til om jeg skulle kjøpe maten. Parmaskinke, mozarellaost, kyllingkjøtt - alt jeg vil ha, finner jeg, sier hun.

21-åringen rynker ikke på nesa av å lete i butikkenes søppelkasser. Hun mener butikkene heller burde delta i en formidlingsordning og donere mat til veldedige organisasjoner.

– Jeg har aldri blitt syk. Jeg finner helt flott mat, fortsatt i emballasjen og ennå ikke gått ut på dato.

Kaster en firedel

Over 300.000 tonn fullgod mat går i søpla hvert år her i landet. Det tilsvarer en firedel av all den maten vi kjøper. Stuart ber norske forbrukere skjerpe seg.

– Skriv handleliste, planlegg uka di. Da slipper du å bli overveldet av alt det fristende i matbutikkene og ende opp med masse impulskjøpt mat du ikke trenger, sier han.

En utfordring er at mange misforstår merkeordningen. Undersøkelser viser at folk kaster maten fordi de tror den er gått ut på dato. Mange ser ikke forskjellen på «best før» og «siste forbruksdag». Maten som er merket «best før» kan ofte spises lenge etter merkedatoen. Det gjelder for eksempel hermetikk og tørrvarer som sukker og mel. «Siste forbruksdag» gjelder lettbedervelig mat som fersk fisk, kjøtt og melk.

Skal ikke spise søppel

– Sett gjerne av en dag i uka til restemat. Bruk rester til å lage suppe, gryterett, pizza, paier. Og sørg for å oppbevare maten skikkelig, særlig frukt og grønnsaker, slik at den ikke blir dårlig, råder han.

Stuart synes det er ekkelt å hente ut mat av konteinere. Ekkelt fordi maten aldri skulle vært der i utgangspunktet. På en kjapp tur i Oslos gater onsdag kveld, fant han tre esker bananer i søpla utenfor en butikk.

– Å unngå å kaste mat handler ikke om å tvinge i seg vissen salat, tørt brød eller muggen ost. Det handler om at vi ikke skal kjøpe inn mer enn vi trenger, sier han. (ANB-NTB)