Det har siden tidlig i høst vært skrevet diverse innlegg i avisene angående det pågående reguleringsarbeidet for Hoensmarka masseuttak. Det er imidlertid en rekke feil i disse innleggene i forhold til realiteten når det gjelder planprogrammet som for tiden er på høring. De som møtte opp på informasjonsmøtet som ble avholdt på Rådhuset i Hokksund den 12.12.11 eller har satt seg inn i dokumentene som er på høring, burde kjenne de faktiske tema som skal undersøkes og hvilket område som faktisk er omsøkt i planprogrammet. Det virker imidlertid når en leser innlegg i avisen eller hører de påstander som ryktes, at altfor få kjenner sakens fakta.

LES OGSÅ: Skal kartlegge kvikkleire

Regulering av masseuttaket i Hoensmarka ble satt i gang etter pålegg fra Øvre Eiker kommune fremmet høsten 2010. Kravet om regulering av masseuttak har hjemmel i plan- og bygningsloven av 2008. Området er avsatt til masseuttak i den eksisterende kommuneplanen. Per i dag drives masseuttaket med dispensasjon i påvente av at reguleringsplanarbeidet skal ferdigstilles.

LES OGSÅ: - Vi er ikke beroliget

Når det gjelder området som søkes regulert er dette en utvidelse av dagens masseuttak i vestlig og sørlig retning. Kart kan ses i høringsdokumentene for planprogrammet, blant annet på Øvre Eiker kommune sine nettsider. Det opprinnelige området som ble skissert omsøkt strakk seg lengre vestover og ikke så langt sør, men det viser seg at det ligger en grunnvannsbrønn nord for Hoensmarka som utløser klausulering av området nordvest for det eksisterende masseuttaket. Denne opplysningen hadde Øvre Eiker kommune uteglemt ved forhåndskonferansen og rettighetshaver ble ikke informert om dette før i juli 2011. Da hadde det allerede blitt utarbeidet et forslag for utvidelse som ikke lenger er aktuelt. Det nye forslaget til uttaksområde er cirka 25 prosent mindre enn det opprinnelige.

Det har hele tiden vært lagt opp til å beholde en skjermingssone på fra 40 til 100 meter mellom masseuttaket og lysløypa. Det har aldri vært snakk om å legge om lysløypetraseen. Etter det nye området som er foreslått, vil kun et fåtall eksisterende stier berøres.

LES OGSÅ: – Ikke redd for ras

Når det gjelder bekymringen for kvikkleireskred på Hellefoss som konsekvens av sprenging i Hoensmarka, har Norges Geotekniske Institutt (NGI) blitt kontaktet både av driver i Hoensmarka og en journalist fra Bygdeposten. Til sammen har fire fagpersoner hos NGI uttalt seg uavhengig til disse, og alle sier at det finnes overhode ingen fare for at sprenging i Hoensmarka skal utløse kvikkleireskred på Hellefoss. Sprenging i Hoensmarka foregår på fast grunn og det som skytes løs faller ned på fast grunn. Det er derfor ingen fare. En skriftlig rapport for disse uttalelsene fra NGI er bestilt.

Rystelser ved sprengning er også et omdiskutert tema. Ved de fleste salver som er skutt i Hoensmarka har det vært satt ut rystelsesmålere fra konsulentfirmaet Nexconsult AS på flere lokasjoner. Den høyeste registrerte verdien er 2,8 mm/s, anbefalt grenseverdi i henhold til NS 8141 er 5,6 mm/s. Rystelser er ett av temaene som vil bli omhandlet i reguleringsplanen, og det vil der bli satt grenseverdier som man må drive innenfor. Det sprenges cirka seks ganger per år og det utføres varsling til Hoensmarkas Venner og settes opp skilt. Personer står vakt rundt hele masseuttaket hver gang det sprenges, for å ivareta sikkerheten til de som måtte ferdes i skogen på best mulig måte.

Det har vært en del uttalelser i forhold til støy fra masseuttaket. Dette er også et tema som vil bli omhandlet i reguleringsplanen. Det settes driftstider for respektive produksjon og transport. Det arbeides også med å bygge opp en støyvoll mot øst for å begrense støy i denne retningen. Denne støyvollen etableres, etter avtale med Øvre Eiker kommune, blant annet gjennom mottak av rene masser. Det mottas ikke forurensede eller lett forurensede masser. Det har vært noen uhell i starten av perioden for dette mottaket, hvor noen leveranser inneholdt betongrester, treverk og noen asfaltflak. Disse har alle blitt fjernet etter hvert som det har latt seg gjøre. Rutiner for mottak er skjerpet inn og de som ikke overholder regler for hva som kan leveres, får ikke lenger tilgang til å levere masser.

Støv fra et masseuttak er i første rekke ikke et miljøproblem, men eventuelt et arbeidsmiljøproblem. Det gjøres i dag tiltak for å begrense støv fra utkjøring gjennom å påføre støvreduserende middel på veien, og lassene vannes før bilene forlater masseuttaket.

Når det gjelder trafikkbelastning på Skotselvveien står Hoensmarka masseuttak i dag for cirka 1,6 prosent av total trafikk og cirka 16 prosent av tungtrafikken. I planprogrammet søkes det om en økning på cirka 50 prosent fra dagens ”normalnivå” for årlig uttak som et maksimalnivå. Dette vil gi en trafikkbelastning på 2,4 prosent av totalen og 24 prosent av tungtrafikkandelen. Det planlegges fortsatt å holde årlig uttak på ”normalnivå”, men enkelte år kan gi behov for ekstraordinært uttak slik som i 2011. Det totale uttaket i 2011 ble høyt, hovedsakelig grunnet bygging av ny ungdomsskole i Hokksund som krevde mye masser.

Øvrige tema som kulturminneregistrering, dyr og planteliv og forurensing mot vassdrag vil bli omhandlet av reguleringsplanen. For ordens skyld kan det påpekes at Hoensskatten ble funnet cirka 1 kilometer sør for det planlagte utvidelsesområdet for masseuttaket, slik at dette området ikke er i nærheten av å bli berørt av driften.

Området for masseuttaket er tiltenkt drevet i tre etapper og et avsluttet område skal tilbakeføres til skog eller landbruksformål suksessivt ettersom uttaket driver fremover.

Hoensmarka masseuttak er viktig for næringslivet i Øvre Eiker, ikke minst for de som er ansatt i Gevelt Grustak og Entreprenør AS. Det er cirka 10 årsverk tilknyttet driften i Hoensmarka som vil bli borte dersom steinproduksjonen må opphøre. Med bakgrunn i at det er få andre produsenter av steinvarer i området, vil det være positivt for konkurransen i markedet dersom driften opprettholdes i Hoensmarka.

Ole B. Hoen