Det er vel å merke om vi ikke «retter opp att feila fra i går» og sørger for en mer balansert utvikling av den konjunkturoppgangen som startet i fjor og som fram til 2014 igjen vil gi nordmenn en god følelse av å være Europas rikeste.

Den nye SSB-sjefen, Hans Henrik Scheel, reiser med full tyngde spørsmålet om handlingsregelen for bruk av oljepenger må trappes ned til en forventet avkastning på 3 prosent, i stedet for dagens 4.

Og han har gode argumenter. Ett av dem er at det så langt i fondets historie har vært en lavere avkastning enn de 4 prosent man «forventet» da den aller første Stoltenberg-regjeringen i 2001 gjennomførte planen om å bruke oljepenger med vett og forstand.

Arbeid viktigst

Samtidig understreket Scheel at norsk økonomi er mer avhengig av yrkesdeltakelse enn av oljepenger. Han rettet søkelyset direkte mot et annet vanskelig tema i den politiske debatt: veksten i trygdeytelser til mennesker i yrkesaktiv alder.

SSB-sjefen viste til de svake insentivene til å gå fra trygd til arbeid, spesielt for dem som forsørger barn og har små utsikter til en god lønn.

– Vi har hatt en enestående økonomisk utvikling i Norge de siste 20 år, og det meste av den økonomiske veksten har vi spart i Pensjonsfondet, sa Scheel.

Det har gitt norske politikere et stort handlingsrom i finanspolitikken.

Kraftig lønnsvekst

SSBs økonomiske analyser viser at bedret lønnsomhet og mer press i arbeidsmarkedet gir høyere lønnsvekst fra 2012 og utover. Fram til 2012 vil prisveksten holde seg godt under 2 prosent. Boligrenten vil derimot ha steget fra dagens nivå på rundt 3,5 prosent til 5,4 prosent i 2012.

I 2013 og 2014 kan vi regne med lønnsøkninger på henholdsvis 4,6 og 5,8 prosent. Boligrenten skal da være oppe i 6,2 og 7,1 prosent for de gunstigste låneformene. I slutten av 2014 vil pengemarkedsrenta ligge i overkant av 6 prosent, noe som tilsier at mange nokså ordinære boliglån vil ligge helt opp mot 8 prosent.

Og prisstigningene vil i disse årene for lengst ha passert 2 prosent.

Tilbyr alternativer

Men Statistisk sentralbyrå tilbyr som så ofte før alternativer som kan innebære at den høykonjunkturen vi normalt skal være inne i i 2013, blir gjort om til en mer moderat og tidsutstrakt oppgang enn hva vi tidligere har opplevd. Det har SSB gjort tidligere også, men mellom i dag og 2013 ligger to valg og mange fakkeltog samtidig som begrepet «manns minne» for politikere fortsatt er maksimalt to år.

Utjevnet oppgang

Likevel er det håp om at oppgang og nedgang ikke skal bli like brå neste gang som den ble i jappetiden opp mot 1990, under dotcom-bølgen ved årtusenskiftet og nå sist før og under finanskrisen.

Årsaken er ikke at norske politikere er blitt mer forstandige, men at det denne gang er mindre ledig kapasitet i bunnen av nedgangen og at faren for en svakere oppgang i utlandet enn forventet stadig ligger der.

I tillegg til dette har SSB denne gang begynt å ta med i betraktningen at den etter hvert modne norske sokkel gir mer moderate impulser til norsk økonomi.

At de moderate impulsene samtidig gir mer ammunisjon til dem som vil bore etter stadig mer olje, sier SSBs Økonomiske analyser ikke noe om. (ANB-NTB)